Grunner til å unngå LASIK: risikoer, bivirkninger og begrensninger

Alvorlige risikoer

• Synstap pga. infeksjon: Ca. 1 av 10 000 (Archives of Ophthalmology 2006). Likevel lavere enn kontaktlinser (1/2000).
• Høyere ordens aberrasjoner (HOA): Komplekse synsfeil (gløder, halos, kontrasttap) som ikke rettes med briller. Kan oppstå ved store pupiller/nattlys som faller inn på klaffkant. Krever spesialdiagnostikk (wavefront).
• Sfærisk aberrasjon: Kan forverre nattlig syn.

Vanlige bivirkninger

• Tørre øyne: Midlertidig hos mange, kan bli kronisk (tørre øyne syndrom). Behandles med kunstige tårer, punktalplugger, reseptdråper (cyklosporin, lifitegrast). Sjögren-syndrom kan utløses/forverres.
• Gløder, stjerneglimt, halos ved nattlys: Ofte midlertidige (uker–måneder), men kan persistere.
• Klaffkomplikasjoner: Fri klaff, ingrowth, dislokasjon, grensesnittpartikler, diffus lamellær keratitt (DLK). Ca. 0,24 % ifølge studier.
• Post-LASIK ekstasia: Progressiv hornhinneutbulging – kan kreve crosslinking eller keratoplastikk.
• Epiteliell ingrowth: Celler vokser under klaff.
• Traumatisk klaffdislokasjon: Ved øyetrauma også år etter.

Irreversibilitet

Hornhinnes omforming kan ikke angres. Ytterligere korreksjon krever ny LASIK/PRK eller lensektomi.

Hvem bør være ekstra forsiktig?

• Store pupiller (>6 mm i mørke).
• Tynd hornhinn (<500 µm).
• Høy myopi (> -8 D) eller hypermetropi (> +4 D).
• Aktive i kontaktidrett/yrker med øyerisiko.
• Autoimmune lidelser, diabetes, gravide.

Alternativer å vurdere

PRK/LASEK (ingen klaff, lengre heling, lavere risiko for klaffkomplikasjoner), SMILE (liten snitt, ingen klaff, kun myopi/astigmatisme), refraktiv lensektomi (RLE) med multifokale IOL-er (god for presbyopi), ortokeratologi (nattlinser).

Konklusjon

LASIK er trygt og effektivt for riktig pasient, men ikke risikofri. Grundig forundersøkelse, ærlig dialog om risikoer og valg av erfaren kirurg med moderne teknologi minimerer komplikasjoner.