Glutamin: Hvem trenger supplement – og hvem som ikke trenger det
Glutamin er kroppens mest frekvente frie aminosyre, avgjørende for immunceller, tarmceller (enterocytter), nyrer og muskelprotein-syntese. Normalproduserer kroppen nok – men i visse tilstander kan behovet overstige evnen.
Når er supplement aktuelt?
| Tilstand | Mekanisme | Evidens |
|---|---|---|
| Kritisk sykdom / sepsis / store forbrenninger / traume | Massivt katabolt tilstand → glutaminfall → immunsvekning, tarmsperrebrudd | Sterk: IV glutamin reduserer infeksjoner, LOS, mortalitet (Cochrane) |
| Straaleterapi / kjemoterapi (mukositt) | Skader hurtigdelende mukosa → smerte, infeksjonsrisiko | Moderat: Peroral glutamin kan redusere alvorlighetsgrad (kliniske retningslinjer varierer) |
| Korttarmsyndrom / IBD (Crohn, UC) i remisjon | Enterocytters primære brensel → opprettholder barriere | Moderat: Kan støtte remisjon, redusere permeabilitet |
| Intens trening / overtreningssyndrom | Plasma-glutamin faller post-trening → immun-dip («open window») | Svak: Ingen konsistent effekt på prestasjon/immunitet hos veltrente. Protein dekker behov. |
| Muskelbygging (friske voksne) | Teoretisk: substrat for proteinsyntese, cellevolum | Ingen effekt over tilstrekkelig protein (1,6–2,2 g/kg). Meta-analyser: null effekt på muskelmasse/kraft. |
