Hormonterapi (HRT): Hvem trenger det, fordeler, risikoer og alternativer

Hva er hormonersattningsterapi (HRT)?

HRT gir hormoner (hovedsakelig østrogen ± progesteron) som kroppen slutter å produsere i tilstrekkelig mengde – mest under overgangsalder (menopausen), men også ved tidlig ovarialinsuffisiense, kirurgisk menopause (ooforektomi), eller hypogonadisme hos yngre kvinner.

Hvorfor HRT?

• Vasomotoriske symptomer: hetebølger, nattsvett (mest evidensbasert indikasjon)
• Urogenitale: tørrhet, dyspareuni, respektive urinveisinfeksjoner (lokal östrogen)
• Søvnforstyrrelser, humørsvingninger, kognitiv «tåke»
• Beinbeskyttelse: forebygger osteoporose/brudd (mens behandlingen varer)
• Kardiovaskulær: *tidlig* start (innen 10 år / <60 år) kan gi fordel («timing hypothesis»)

Hormonvalg og regimes

Situasjon	Anbefalt regime
Uterus intact	Østrogen + Progesteron (sequensiell eller kontinuerlig kombinasjon) – beskytter endometrium mot hyperplasi/kreft
Hysterektomi	Østrogen monoterapi
Lokal symptomatikk	Lavdose vaginal östrogen (krema, ring, tablett) – minimal systemisk opptak

Bioidentiske hormoner (molekylært identiske med endogene) – ofte compoundet (skreddersydd). Ingen RCT-bevis for overlegenhet / sikkerhet vs. standardiserte FDA-godkjente preparater. Samme risikoprofil antas.

Risikoer – hva viser evidensen (WHI, oppfølging, RCTer)

• Brystkreft: Kombinert HRT (østrogen+progestin) >5 år bruk → liten økning (≈8 ekstra tilfeller/10.000 kvinder/år). Østrogen alene: ingen signifikant økning (mulig reduksjon).
• Trombose (VTE/PE): Oral östrogen → 2–3x risiko (første år høyest). Transdermal (plaster/gel) → *ingen* økt risiko (unngår første pasasje lever).
• Hjerneslag: Økt risiko ved oral HRT, spesielt >60 år / >10 år postmenopause.
• Hjertekar (KHK): Ingen fordel ved start sent. Mulig skade ved sen start.
• Galleblære: Økt risiko for kollelitiasis (oral).
• Demens: WHIMS: økt risiko ved start >65 år.

Hormonpelletter (HPT) – et alternativ

Implanteres subkuttant (høfte/ballong) hver 3–6 mnd. Frigjør jevn strøm. Brukt siden 1939. Mindre bivirkninger (ingen første pasasje lever), jevnere nivåer, lengre varighet. Men: invasiv, irreversibelt per pellet, mindre kontrollert dosing, kostnad, FDA-advarsel om manglende standardisering (compounded).

Individuelle beslutningskriterier

1. Alder / tid siden menopause (<60 år / <10 år = gunstigere risiko/nytte)
2. Symptomtungde / livskvalitetspåvirkning
3. Personlig / familær risikoprofil (brystkreft, VTE, KHK, slag)
4. Ønsket varighet (laveste effektive dose, kortest mulig tid)
5. Transdermal rute forutsettes ved trombofil / overvekt / royking
6. Årlig reevaluering: symptomer, mammografi, blodtrykk, lipidperfil, behov

Ikke-hormonelle alternativer

• SSRI/SNRI (venlafaksin, paroksetin, escitalopram) – reduserer hetebølger 40–60 %
• Gabapentin / pregabalin
• Fezolinetant (NK3-antagonist – ny, FDA 2023)
• Kognitiv atferdsterapi, hypnose, mindfulness
• Livsstil: vektnormalisering, røykestopp, jevn trening, unngå triggers (varme, koffein, alkohol, krydret)
• Lokal vaginal östrogen (lav risiko) ved urogenitale plager

Konklusjon

HRT kan være livskvalitetsreddende for riktig kvinne, riktig tid, riktige risikoer. *Krever* konsultasjon med erfaren spesialist (gyn / endokrinolog / menopausespesialist) som kjenner *din* historie. Ingen én-størrelse-passer-alle.

Kontakt de beste ekspertene på feltet for å booke konsultasjon.