Hvor mange klemmer trenger en person per dag? (Pluss topp klemmefordeler)

En klem er universell. Klemmer er så allsidige at folk over hele verden bruker dem til å uttrykke alt fra glede og hengivenhet til tristhet og fortvilelse.

I tider med sosial, emosjonell og mental uro, søker folk etter komforten og det sosiale båndet klemmer gir.

Noen tror klemmen er i hjertet av menneskeheten – den overskrider rase, religion, kjønn, alder. Faktisk er det en legitim jobb å være profesjonell klemmer/kosemann.

Profesjonelle klemmere gir klemmefordeler til folk i alle livsfaser. Noen spesialiserer seg på premature babyer på nyfødtintensiv. Andre jobber på sykehjem/hospits, andre utleies til alle som trenger menneskelig berøring.

Likt Ken Nwadike Jr., fredsaktivist og grunnlegger av Free Hugs Project, deltar på stevner/protester for å spre kjærlighet og medfølelse. Under Charlotte-protestene 2016 ble han arrestert mens han delte klemmer midt i opptøy.

Slik klemmer du under en pandemi

Under pandemi er sosial avstand viktig. Men vi vet også viktigheten av menneskelig tilknytning. Hvis du klemmer en kjær, er det tryggere måter:

• Begge bør bruke maske
• Under omfavnelsen: vipp ansiktene i motsatte retninger for å redusere eksponeringsrisiko
• For barn: tryggere å klemme voksen rundt livet
• Hold klemmer korte
• Vask hender etter klem, unngå hudkontakt

Selv om det virker rart å endre klemmen, er det best for å fortsette sporadisk nærkontakt trygt.

Hvor mange klemmer trenger en person per dag?

Selv om ikke teknisk bevist av vitenskapen, sa den avdøde psykoterapeuten Virginia Satir:

«Vi trenger fire klemmer om dagen for å overleve. Vi trenger åtte klemmer om dagen for vedlikehold. Vi trenger 12 klemmer om dagen for vekst.»

Selv om tallene ikke er eksakt vitenskap, tyder de på at vi sannsynligvis alle tåler flere klemmer daglig. Det finnes betydelig forskning som beviser viktigheten av klemmer og fysisk kontakt.

Ikke bare mengden, men varigheten betyr noe. Gjennomsnittlig klem varer ~3 sekunder, men forskere foreslår at lengre klemmer (20+ sekunder) er enda mer terapeutisk.

Vitenskapen bak lengre klem = oksytocinfrigjøring under utvidet klem. Dette «kjærlighetshormonet» roer angst og letter frykt.

Fordeler med klem

For å forstå fordelene, må vi se på den sensoriske veien involvert.

Når noen klemmes, aktiveres sensoriske reseptorer i huden. Flere reseptorer reagerer på berøring/forvrengning.

Sammen med reseptorer finnes sensoriske nerver som innerverer huden og reagerer på berøring.

Spesielt én gruppe, C-taktile afferenter, spiller stor rolle i klem/berøring-effekt. Forskning: de finnes i hårete hud, reagerer optimalt på lavintensiv, strykende berøring, og skyter sterkest mot det folk oppfatter som behagelig berøring.

Disse nervene spiller også fremtredende rolle i berøringshypotesen: sensoriske nev er utviklet for å signalisere den givende verdien av fysisk kontakt.

Når aktivert, transduserer reseptorer/nervene mekanisk stimulering til elektriske/kjemiske signaler → perifer nerv → ryggmargen → motsatt side av hjernen.

Sensoriske veier aktiverer hjerneregioner for:

• Sosial tilknytning
• Glede
• Smerte

Nå til den morsomme delen: klemmefordeler.

1. Vital for sunn barndomsutvikling

Interaksjon gjennom berøring er avgjørende for menneskelig opplevelse, spesielt barns velvære. Berøringssans antas å være den første sansen som utvikler i livmoren.

Umiddelbart etter fødsel er hud-mot-hud kontakt mor/omsorgsperson–spedbarn avgjørende for utvikling. Uansett fødselstype: hud-mot-hud så snart som mulig er kritisk.

Mors berøring forsterker tilknytning, trygghet, positive følelser. 2010-studie: babyer med kjærlige mødre → glade, motstandsdyktige, mindre stressede/engstelige voksne.

EEG-studier: kosing øker hjernerespons hos spedbarn ved foreldrehengivenhet → varige effekter på hjerneforbindelser → barn lærer å håndtere stress og regulere følelser selv.

Motpart: barn med lite hengivenhet/hudkontakt etter fødsel → kognitive, emosjonelle, fysiske problemer, økte kortisolnivåer (stresshormon).

2015-studie (Notre Dame): barn med lite berøring/klem i tidlig alder → dårligere helse, flere emosjonelle problemer som voksne vs. barn med mange klemmer. Illustrerer skadelige effekter av manglende hengivenhet.

2. Øker oksytocin

Etter aktivering av C-taktile afferenter, frigjøres oksytocin fra nevroner som rager fra hypothalamus (del av limbisk system/belønningssystem). Regulerer metaboliske prosesser i autonomt nervesystem.

Oksytocin lages i hypothalamus, kjent for sosiale bindingseffekter. Studier: oksytocin-produserende nevroner projiserer bredt i hjernen, inkl. regioner for sosial interaksjon, frykt, aggresjon, ro, stress.

Del virker utenfor hjernen, del forblir i hjernen → påvirker atferd, humør, fysiologi via limbisk senter: tilfredshet, redusert angst/stress, økt sosial binding.

3. Gir støtte til immunsystemet

Økt oksytocin hjelper immunsystemets effektivitet. Klem = naturlig immunbooster.

Klem induserer «stressbuffereffekt»: ofte klemt person har mindre sjanse for stressindusert sykdom.

Oksytocin virker på hypofysen → reduserer kortisol (stresshormon). Sammen med sosial støtte gjennom fysisk kontakt → takler stress istedenfor å slite ned immunsystemet.

2015-studie (Carnegie Mellon): friske voksne utsatt for forkjølelsesvirus. Sosial støtte → redusert sjanse for sykdom pga. stressbuffer fra klem. De som ble syke hadde mildere symptomer hvis klemt/stabil støtte vs. ikke.

Samtidig som sensoriske signaler går til hjernen, går signaler til vagusnerven (kranialnerv for parasympatisk respons til hjerte, lunger, fordøyelse).

Dette reduserer blodtrykk, gir roligere følelse for begge. Dyrestudier: vagus-aktivering → økt oksytocin, redusert puls/kortisol → mindre stress, mer avslappet.

4. Produserer «Chill Out»-nevrotransmittere

Flere nevrotransmittere øker i hjernen etter aktivering av sensoriske nevroner for positive følelser ved berøring.

Dopamin (motivasjon, mål, forsterkende atferd) frigjøres i limbisk bane → nytelse, tilfredshet.

Serotonin øker via sensoriske reseptorer → generell tilfredshet, løftet humør.

Økt oksytocin + nevrotransmittere = de beroligende, trøstende følelsene etter klem.

5. Øker selvtilliten

Klem og menneskelig kontakt er avgjørende for spedbarn, barn, voksne. Assosiasjoner av egenverd og taktile sansasjoner etableres som babyer → varig innvirkning på nervesystemet.

Klem er effektivt middel for å formidle sosial støtte – så viktig for selvfølelse og egenverd.

Siste tanker

• Enkel handling: menneskelig berøring/klem → kaskade av hendelser: hudsansasjon → nerver → hjerne → endringer som påvirker hele kroppen.
• Sansereseptorer og nerver samarbeider, sender signaler til CNS for å skape passende motorisk/emosjonell respons.
• Dette lar individet engasjere seg i omgivelser gjennom nevronell behandling av berøringsstimulus → ofte emosjonell respons.
• Klem øker oksytocin og nevrotransmittere for lykke/nytelse, reduserer stresshormoner, blodtrykk, puls.
• Generelle effekter: økt sosial binding, avslapning, redusert stress → bedre livskvalitet.