Hvem kan stille krav for medisinsk uaktsomhet?

Primær rett: Pasienten selv

Den som har lidt skaden (pasienten) har primær rett til å stille krav. Kravet rettes mot den ansvarlige helsepersonell/foretaket. Pasienten må dokumentere skaden og sammenhengen med behandlingen (journaler, ekspertuttalelse).

Ved dødsfall: Nærmeste pårørende

Dersom pasienten dør som følge av uaktsomheten, kan nærmeste pårørende (ektefelle/samboer, barn, foreldre) stille krav på vegne av den avdøde (arvesynd) og egne krav for tap (forsørgelse, sorgens pris i Norge; "fatal accidents" i UK). Bevis for slektskap kreves.

Ved manglende handlingsdyktighet: Representanter

Hvis pasienten ikke kan ivareta egne interesser (barn, alvorlig psykisk lidelse, demens, koma), kan foresatte, verger, bostyrere eller andre lovbestemte representanter stille kravet.

Organisasjoner

Pasientorganisasjoner eller forbrukerorganisasjoner kan ofte bistå med veiledning, men *stiller* selve kravet på vegne av pasienten (som fullmaktshavere), ikke i eget navn (med mindre de har egen skade).

Jurisdiksjonsforskjeller (Norge vs UK)

• Norge: Pasientskadeerstatningen (NPE) behandler krav uavhengig av skyld (objektivt ansvar for behandlingsskader) + skyldbasert erstatning. Ingen advokat nødvendig for å starte, men anbefales ved komplekse saker. Gratis prosesskostnadsdekning for pasient.
• UK: Kreves bevist skyld (negligence) mot NHS (via NHS Resolution) eller privat leverandør. "No win, no fee" (CFA) avtaler med advokater er vanlig. 3-års frist.

Uansett land: Samle bevis (journaler, bilder, vittner, ekspertuttalelser) så tidlig som mulig.