Legevernvett: Tegn, årsaker og konsekvenser for pasientsikkerhet

Legevernvett (eng. *physician impairment*) betyr at en leges evne til å utøve god medisinsk praksis er redusert pga. psykisk, fysisk eller atferdsmessig lidelse. Rusmisbruk (alkohol, legemidler) er hyppigst årsak, men depresjon, utmattelse, demens og kroniske sykdommer bidrar også.

Advarselstegn – ofte subtile i starten

• Endret arbeidsmønster: ekstreme timer, forsømmer privatliv/sosiale forpliktelser (kan være «dekke»).
• Personlighetsendringer: irritabilitet, humørsvingninger, glemskhet, manglende fokus.
• Hygiene og utseende: forslenget utseende, alkoholukt maskert med munnvann/parfyme, uregelmessig oppmøte.
• Faglige feil: slårfeil i journal, feil medisiner/doser, dårlig dokumentasjon – spesielt farlig ved kirurgi/prosedyre.
• Uttakssymptomer: risting, svekket motorikk, kognitive feil.

Konsekvenser og handlingsbehov

Vernvett setter pasientsikkerhet på spill og kan koste legen lisensen. Kolleger og ledere har etisk (og ofte juridisk) plikt til å reagere. Bekymringer bør rettes til institusjonens medisinske leder/utvalg for vernevett.

Hjelp finnes

Spesialiserte rehabiliteringsprogram for helsepersonell finnes (ofte anonyme, frivillige). Tidlig innsats reduserer skade for pasienter og leger. Uten hjelp øker risikoen for alvorlige hendelser dramatisk.