Hvorfor kylling var hovedkilden til arseneksponering hos barn
En UC Davis-studie av barn i California fant at alle barn (100 %) overskred referansenivåer for kreft for arsen, forbudte plantevernmidler (dieldrin, DDT/DDE) og dioksiner – ofte med hundrevis av ganger over grensen. Den største kilden til arsen? Kylling.
Historien om arsen i kylling
Fra 1944 fikk fjørfe arsenholdige antibiotika (roxarson m.fl.) for vekstfremming og sykdomskontroll. En biostatistikkstudent oppdaget i 2000 at kylling hadde 3 ganger høyere arsen enn annet kjøtt. Kyllingindustrien (NCC) svarte med at det var «organisk arsen» – mindre giftig – men ved tilbereding omdannes deler til den høyt giftige uorganiske formen.
Regulatorisk fiasko
To forslag til «Poison-Free Poultry Act» (2009, 2011) floppet. Erst i 2013, etter søksmål fra ni organisasjoner, trakk FDA alle arsenlegemidler tilbake – fullt ut fra 2016. EU har aldri godkjent arsen i dyrefôr. USA tillot det i 72 år.
Andre giftstoffer: Meieri dominerer
- Dioksiner: Hovedkilde er meieri for alle aldersgrupper.
- DDT/DDE: Arven etter forbudte gifter kommer nå mest fra meieri.
- Dieldrin/klordan: Også knyttet til meieri (og agurker).
- Bly: Mest fra meieri kostholdsmessig.
- Kvikksølv: Fra tunfisk/sjømat.
Antibiotika: Neste krise
Fjørfeindustrien bruker fortsatt tonner med human-viktige antibiotika (tetracykliner, penicilliner) for vekstfremming – en praksis fra 1951 som driver antibiotikaresistens. EU forbød dette for lenge siden.
Konklusjon
Kylling var barnes hovedarsenkilde p.g.a. systematisk bruk av arsenlegemidler i 70+ år. Selv nå, etter forbud, viser historien hvordan industripåvirkning forsinket regulering. Plantebasert kosthold unngår bioakkumulering av giftstoffer opp i næringskjeden.