ADD vs. ADHD: Hva er forskjellen egentlig?

Begrepene ADD og ADHD brukes ofte om hverandre, men ADHD er i dag den offisielle diagnosebetegnelsen. Her er historien, undertyper og hva det betyr for deg.

Historisk oversikt

• Før 1980: Mange navne (MBD, hyperkinetisk syndrom, minimal hjerneskade) – mange fornærmende.
• 1980 (DSM-III): Inndeling i **ADD** (uten hyperaktivitet) og **ADHD** (med hyperaktivitet).
• 1987 (DSM-III-R): Slått sammen til **ADHD** – én diagnose med undertyper.
• 1994 (DSM-IV) / 2013 (DSM-5): Beholdt ADHD med tre presentasjoner.

De tre presentasjonene (DSM-5)

1. ADHD, preponderant uoppmerksom (tidligere ADD): Vansker med fokus, organisering, fullføring, glemsken, lett distraherbar. Ikke hyperaktiv. Ofte oversett hos jenter/kvinner.
2. ADHD, preponderant hyperaktiv-impulsiv: Motorisk uro, prater mye, avbryter, handler uten å tenke. Uoppmerksomhet mindre markert.
3. ADHD, kombinert type: Både uoppmerksomhet OG hyperaktivitet/impulsivitet. Mest vanlig.

Diagnosekriterier (forenklet)

• Symptomer frem for 12 år, varer 6+ mnd.
• Til stede i ≥2 arenaer (hjemme, skole, jobb, fritid).
• Negativt påvirker funksjon (skole, jobb, relasjoner, selvoppfatning).
• Ikke forklares av annen lidelse.

Vanlige trekk ( mange gjenkjenner seg i – men uten diagnose)

Problemer med konsentrasjon, tidstyring, organisering, glemsenhet, følelse av overveldet, relasjonsvansker, «ikke nå potentiale». Forskjellen: *mengde*, *varighet*, *påvirkning på hverdagen*.

Konklusjon

ADD er utdatert term. ADHD er diagnostikken. Hvis du gjenkjener deg – ta en utredning hos spesialist (psykiater, barnepsykiater, nevrolog). Behandling (medisin, terapi, coaching, livsstilsendringer) fungerer. Du er ikke lat, dum eller feil – du har en annen hjernetype.