Hjem >> helse >> Gastroesofageal refluksykdom (GERD): Symptomer, årsaker og evidensbasert behandling

Gastroesofageal refluksykdom (GERD): Symptomer, årsaker og evidensbasert behandling

Hva er GERD?

Gastroesofageal refluksykdom (GERD) er en kronisk tilstand hvor magseinnhold (syre, gallesalter, enzymer) tilbakeflyter i spiserøret og forårsaker symptomer og/eller skade på slimhinnen. Det er *ikke* bare "halsbrann av og til" – det er en sykdom som krever behandling for å unngå komplikasjoner.

Symptomer – typiske og atypiske

Patofysiologi: Hvorfor skjer det?

  • Lavt trykk i nedre spiserørsringmuskel (LØS): Hovedårsak. Transiente avslappninger (TLESRs) utløst av matedistensjon, fett, koffein, alkohol, nikotin, peppermint, koks.
  • Hiatushernie: Del av maven skyver opp gjennom횡隔membranet → LØS fungerer dårligere. Øker risiko for GERD 2–3 ganger.
  • Redusert spiserørmotilitet (peristaltikk): Syre klirres ikke effektivt.
  • Redusert slymhinnebeskyttelse / slymproduktion: Røyking, medisiner, alder.
  • Forsinket mageempting (gastroparese): Øker trykk i maven → mer refluks. Vanlig ved diabetes.

Diagnostikk

  1. Klinisk diagnose: Typiske symptomer som svarer på PPI-test (2 uker) → ofte tilstrekkelig for å starte behandling.
  2. Gastroskopi (EGD): Ved alarm-symptomer, feilet behandling, vurdering av Barrett/øsofagitt, eller før kirurgi. Kan vise erosiv øsofagitt (LA-klassifisering A–D), Barrett, striktur, eosinofilt øsofagitt.
  3. 24-t pH-impedansmåling (av PPI): Gullstandard for å bevise patologisk refluks (syre + ikke-syre), korrelere symptomer med episoder (SAP/SI), ved usikker diagnose eller før antirefluks-kirurgi.
  4. Manometri: Vurderer motorikk, LØS-trykk – før kirurgi.

Behandling: Trappvis tilnærming

Trinn 1: Livsstilsendringer (grunnlaget – alltid)

  • Vektreduksjon: BMI >25 → 5–10% tap gir markant BT-redusjon. Midjeomkrets avgjørende.
  • Heb hovudet av sengen 15–20 cm (blokker under benene – ekstra puter hjelper lite, trykker på maven).
  • Unngå måltider 3 timer før sengetid.
  • Mindre, jevnlige måltider. Unngå store, fett rike, krydrede måltider.
  • Unngå utløsere (individuell): Kaffe/te, alkohol, sjokolade, peppermint, citrus, tomat, løk, hvitløk, kylling, fritt fett.
  • Røykeslutt: Reduserer LØS-trykk, øker slym, reduserer bicarbonat i slym.
  • Sov på venstre side: Anatomisk gunstig (magen ligger under LØS).
  • Unngå tette klær/belte som trykker på maven.

Trinn 2: Medikamenter

  • PPI (Protonpumpehæmmere – omeprazol, esomeprazol, pantoprazol, rabeprazol): Førstevalg. Hemmer H+/K+-ATPase i parietalceller → mest potent syreundertrykkelse. Ta 30 min før frokost (eller største måltid). Standardbehandling 4–8 uker, så stegvis neddragning / "on demand" / laveste effektive dose.
  • P-CAB (vonoprazan – nyere, raskere, lengre varighet): Kalium-konkurranse-basert. Ikke enda standard i Norge (2024).
  • H2-blokkere (famotidin): Mindre potente. Kan brukes kveldstid som "add-on" til PPI for nattlig gennombrudd-syre.
  • Antacida / alginat (Gaviscon®): Symptomatisk lindring, raskt virkende. Godt som "rescue" eller gravide.
  • Prokinetika (metoklopramid, domperidon, prucaloprid): Ved gastroparese / forsinket emptying. Begrenset evidens for GERD alene.

Trinn 3: Kirurgi / endoskopisk terapi (ved refraktær GERD, barn med alvorlig sykdom, ønske om å slutte medisiner)

  • Laparoskopisk fundoplikasjon (Nissen 360°, Toupet 270°): Omvikler fundus rundt LØS. 85–90% symptomfri 5–10 år. Risiko: gas-bloat, dysfagi, reoperasjon.
  • Magnetisk sfinkterforsterkning (LINX®): Magnetperler rundt LØS. Mindre invasiv, bevarer belching/emesis-evne. God evidens.
  • Endoskopiske teknikkker (Stretta, TIF, ARMS): Mindre invasive, lavere varighetseffekt. Valgte pasienter.

Komplikasjoner ved ubehandlet GERD

  • Øsofagitt (erosiv) → blødning, anemi, striktur (innsnævring → dysfagi).
  • Barretts øsofagus (metaplasi: cylinderepitel erstarter squamøst) → risiko for adenokarzinom (0.3–0.5%/år). Overvåkning med gastroskopi hver 3–5 år.
  • Øsofaguskreft (adenokarcinom / squamøscellkarzinom).
  • Lungeskade: aspirasjonspneumoni, interstitiell lungesyke, astma-forverring.
  • Tannerojasjon, kronisk laryngitt/faryngitt.

Særlig: Laryngofaryngeal refluks (LPR / "stille refluks")

Symptomer: hoste, halsrensning, globus, heiserhet, smerte i halsen – *uten* halsbrann. Behandling: PPI 2×1 daglig (morgon/kveld) 2–3 mnd + streng livsstil. Ofte tregere respons enn typisk GERD.

Når søke lege?

  • Symptomer >2 uker uavbrutt trotz livsstil.
  • Alarm-symptomer (se ovenfor).
  • Behandlet med PPI 8 uker uten tilfredsstillende svar.
  • Dysfagi, smerte ved svelging.
  • Barn med svært symptomer / vekttap / nekter å spise.

KategoriSymptomer
Typiske (øsofageale)Halsbrann (pyrosis) – brennende smerte bak brystbeinet, ofte etter mat/ved ligging. Sur oppstøt (regurgitasjon) – smak av syre/mat i hals/munn. Svelgvansker (dysfagi) – følelse av at mat stikker.
Atypiske (ekstraøsofageale)Kronisk hoste (ofte natt/kl. 3–5), heiserhet (morgen), globusfølelse ("knirke i halsen"), astma-eksaserbasjon, tanderojasjon (syre sliter tannsmelte), laryngitt, sinusitt, middeltorskesmerter (non-kardial brystsmerte).
Alarm-symptomer (krever akutt undersøkelse)Utenforsiktig vekttap, dysfagi (progrediens), blodoppkast/melena, anemi, nydebutert dyspepsi >60 år, familiær belastning for øsofaguskreft/Barrett.