Panikkangst: Symptomer, behandling (KBT, medisiner) og akutthåndtering
Et panikkangrep er en bølge av intensiv frykt som kommer plutselig, ofte uten tydelig utløser. Symptomer toppes innen 10 minutter og kan inkludere: hjertetas, pustebesvær, svette, beven, smert i brystet, svimmelhet, derealiseringsfølelse, frykt for å dø/dårlig/tape kontrollen.
Behandling – hva virker best?
Ifølge nasjonale retningslinjer (NICE, APA) er kognitiv atferdsterapi (KBT) førstevalgsbehandling. Medisiner kan være nyttig som adjunkt ved moderat/alvorlige tilfeller.
KBT for panikkangst – kjerneteknikker
- Psykoedukasjon: Forstå at symptomer er kroppens «fight/flight»-respons – farlig følelse, men ikke farlig hendelse.
- Kognitiv restrukturering: Identifiser katastrofetanker («Jeg får hjerteinfarkt») → utfordre med bevis («Jeg har hatt dette 50 ganger, hjertet er sunt»).
- Eksponeringsterapi: Gradvis konfronteras med fryktede sanser/situasjoner (interoceptiv eksponering: hyperventilasjon, spinn, hopp for å trigge symptomer på eget initiativ). Lærer kroppen: «Dette er ubehagelig, men ikke farlig.»
- Pustetrening: Diaphragmal, sakt pusting (4-6-8) for å aktivere parasympatikus.
Medisiner
| Klasse | Eksempler | Fordeler | Ulemper |
|---|---|---|---|
| SSRI (førstevalg) | Sertralin, escitalopram | Ingen avhengighet, behandler også depresjon/angst | 2–6 uker til virkning, startbivirkninger (kvalme, økt angst) |
| SNRI | Venlafaksin | Alternativ ved SSRI-svikt | Liknende bivirkninger, avsetningsymptomer |
| Benzodiazepiner | Alprazolam, klonazepam | Rask virkning (minutter) | Høy avhengighetsrisiko, toleranse, demensrisiko ved langvarig bruk, avsetning. Ikke førstevalg. |
