Hypoallergeniske hudpleieprodukter: Hva du må vite for å velge riktig

Mange opplever hudallergier – fra enkel rødhet/utslett til alvorlige blemmer, sår eller eksem. Det finnes mange «allergivennlige» produkter, men er de virkelig effektive for å forebygge utbrudd?

Når folk leser «hypoallergenisk», tenker de: trygt, ingen allergiske reaksjoner. Dessverre er det ikke helt sant. Hypoallergenisk betyr ikke null allergi, men færre allergiske reaksjoner enn lignende produkter uten merket.

Problemet med begrepet

Det finnes ingen strenge regler for hvordan lotions, krjemer, såper m.m. kan merkes «hypoallergeniske». Produsenter kan løst bruke termen – det er reduksert til markedsføring snarere enn en vitenskapelig/helsefaglig term.

Mange merkes hypoallergeniske fordi produsenter påstår kun naturlige ingredienser, ingen kjemikalier/syntetiske stoffer. Men naturlige ingredienser kan også gi allergi – f.eks. mandelolje, sheasmør for sensitiv hud. Å være naturlig garanterer ikke trygghet (folk er allergisk mot nøtter, sjømat, kylling – alle naturlige).

Parabener

En annen grunn: produkter uten kjemiske konserveringsmidler (parabener). Parabener brukes mye i kosmetikk, sjampo, barberkremer, salver, tannkrem p.g.a. bakterie-/soppdrepende egenskaper. Parabenfrie produkter anses tryggere for sensitiv hud, da paraben ifølge erfaring kan gi hudirritasjon og kontakteksem.

Ikke bli lurt av reklame

Mange blir ofre for kampanjer med «hypoallergenisk», «allergitestet», «naturlig», «trygt for sensitiv hud» – spesielt med kjente modeller. Folk trur på det av uvitenhet eller feilinformasjon.

For å være virkelig trygg: stål på selskaper som bruker tid/penger på testing og forskning – ikke de som bruker budsjetten på reklamefilmer og modeller. Hold deg informert så du ikke lures av fine påstander. Gjør din egen forskning for å finne de riktige produktene.