Metoder for utvinning av essensielle oljer – fra destillasjon til ekstraksjon

Essensielle oljer er aromatiske molekyler utvunnet fra planter. Kvalitet og pris avhenger av råstoff, metode og mengde. Her er hovedmetodene.

1. Destillasjon (eldste, mest brukt)

Røtter i 800-tallet. Best til blader, blomster, frø, røtter, stammer. Lavtrykk gir beste aromaterapi-kvalitet. To beholdere: råstoff + damp (lavtrykk) i første → damp bryter celler, frigjør olje → dampe med olje til andre beholder med kaldt vann/serpentin → kondenserer til væske → alembik skiller olje fra vann. Biprodukt: blomstervann (rose, appelsin, lavendel).

2. Ekspresjon (kallpressing)

Brukes for sitrusfrukt (sitron, mandarin, bergamott, lime). Maskin med sentrifugalkraft presser skall, frigjør olje. Enkel, maskinell.

3. Enfleurage (for delikate blomster)

Rose, jasmin, neroli, fiolett. Glasark med fast olje (planteolje, animale fett, smør) på stativ. Råvarer/kronblad på glass, utsettes for sol → fast olje mettes av essensiell olje → oppløses i alkohol → alkohol fordamper → ren essensiell olje («absolutt», ikke «essensiell olje»). Dyrt, sjeldent brukt i dag.

4. Maserasjon

Lik enfleurage, men fast olje varmes *kunstig* for å frigjøre olje raskere.

5. Løsningsmiddelekstraksjon

For sarte blomster (rose, jasmin, fiolett, mimosa). Flyktige løsningsmidler (petroleter) på kronblad i perforerte skuffer → løsningsmidler absorberer olje → alkohol trekker ut essensen → «absolutt». Billigere enn enfleurage.

Metodevalg påvirker kvalitet, pris og anvendelsesområde. Terapeutisk kvalitet krever ofte destillasjon eller CO2-ekstraksjon (ikke nevnt her).