Hjem >> helse >> Flate føtter (pes planus): Årsaker, symptomer, problemer og behandling

Flate føtter (pes planus): Årsaker, symptomer, problemer og behandling

Flate føtter betyr at den mediale langsbue (den «normale» bua under foten) er nedsatt eller fraværende, så hele fotsohlen kommer i kontakt med bakken. Alle barn har flate føtter til ca. 4–6 år – bua utvikles normalt opp mot 8–10 år. Hos voksne kan bua falle inn pga. overbelastning, skade eller sykdom (ervervet flate føtter). Det er ikke en sykdom i seg selv, men kan gi sekvensproblemer oppover i kroppen.

Hvilke problemer kan flate føtter gi?

  • Gangavvik: Overpronasjon (ankel krasjer innover) → fot ruller inn, beinet roterer innad → knæ, hofte, rygg påvirkes.
  • Smerter: Hæl (plantar fasciitis), forfot (metatarsalgi), ankel (senebetennelse tibialis posterior), knæ (patellofemoral smerte), hofte, lår, lavere rygg.
  • Tidlig leddgikt: Unaturlig belastning → brusk nedbrytning i ankel, knæ, hofte.
  • Senebetennelse: Tibialis posterior (støtter bua), akilles, peroneus.
  • Hallux valgus (bunion) & hammerter: Forefot spreier seg, stor tå buer seg.
  • Ujevn skoslitasje: Indre kant av hær og såle slites raskere.
  • Dårlig balanse / utmattelse: Muskler jobber ekstra for å stabilisere.

Symptomer du kan merke

  • Føtter sveller / blir smertefulle ved langvarig stå / gang.
  • Smerte i bua, hælen, ankelinnsiden.
  • Kne-/hofte-/ryggsmerter uten annen forklaring.
  • Sko som føles for smale, trykker på innsiden.
  • Hæl krasjer innover (valgus) sett fra bak.

Årsaker til ervervet flate føtter (voksne)

  1. Tibialis posterior dysfunksjon (PTTD): Hovedstøtten av bua svikter – hyppigst hos kvinner >40 år, overvektige, diabetes, hypertension.
  2. Overvekt / fedme: Økt belastning > buens evne.
  3. Traume / skade: Ankelbrudd, seneskade, Lisfranc-skade.
  4. Artritt (reumatoid, psoriatisk): Leddbetennelse ødelegger støtteapparat.
  5. Nevrologiske lidelser: Cerebral parese, spina bifida, Charcot-Marie-Tooth, slag.
  6. Graviditet: Hormoner (relaxin) + vektøkning → midlertidig / permanent bufall.
  7. Upassende sko / hårde overflater lenge tid: Bidrar ved disposition.
  8. Tarsal koalisjon: Medfødt samvoksning av tarsalbein – symptomer ofte i tenårene.

Behandling – fra enkelt til avansert

Konservativ (1. linje for de fleste)

  • Skoinnlegg (ortoser) – tilpasset: Støtter bua, korrigerer overpronasjon, fordeler trykk. Lages av ortotekniker / fysioterapeuter etter ganganalyse.
  • Stabilitetssko: Fast hælhæfter, mediale støttekant, rom for innlegg.
  • Fysioterapi / trening: Styrking av tibialis posterior, peroneus, smålær, bækkenbunn, gluteer. Balanse / proprioception (enkelbensstå).
  • Vektreduksjon ved overvekt – reduserer belastning markert.
  • Aktivitetsmodifisering: Unngå løp på asfalt, bytt til sykkel/svømming akutt.
  • NSAID / is ved akutt smerte / betennelse.

Kirurgi (ved svikt på konservativ, alvorlig deformitet, smertestillende)

  • Mellomfotsartrodese / Triple artrodese: Stivleder for å korrigere deformitet, fjerne smerte. God smertelettelse, men tapper bevegelighet.
  • Osteotomi (kalkaneus, medialiserende): Flytter hærbein for å gjenopprette bua.
  • Tendontransfers (FDL → tibialis posterior): Ved PTTD stadium II.
  • Minimalt invasive (subtalar artroereise / stent): Ved barn / unge med fleksibel flatfot – blokkerer overpronasjon, bevarer bevegelighet.

Kirurgi krever 3–6 mnd rehab. Valg av prosedyre avhenger av alder, buetype (fleksibel vs. stiv), artritt, pasientmål.

Forebygging og selvpleie

  • Barfotgang på myk underlag (grus, gress) – styrker innvendige fotmuskler.
  • Tærlyft, hærhøving, håndklutgrip med tær – daglige øvelser.
  • Unngå å gå barfot på harde gulver (betong, flis) over tid.
  • Bytt sko jevnlig (hær slites ut asymmetrisk).
  • Tidlig behandling av tibialis posterior smerte – unngå progresjon til stiv flatfot.

Denne artikkelen er informativ. Ved varige smerter, deformitet, gangavvik – søk ortoped / fysioterapeut med fotspesialisering for undersøkelse og tilpasset plan.