Vannallergi (aquagenisk urtikaria): Sjelden, men virkelig – symptomer og håndtering

Vannallergi, medisinsk kalt aquagenisk urtikaria, er en ekstremt sjelden fysisk urtikaria hvor kontakt med vann (uavhengig av temperatur, kilde) utløser quylder (hives) og intensiv kløe. Mindre enn 100 tilfeller beskrevet i litteraturen. Det er IKKE en allergi i klassisk forstand (ingen IgE, ingen anafylaksi), men en hudreaksjon på vannkontakt. Her er hva som er kjent om årsaker, symptomer og mestring.

Symptomer – typisk bilde

• Innen 1–15 minutter etter vannkontakt (dusj, bad, svømming, regn, svett, tårer): små (1–3 mm) røde, kløende quylder (wheals) på eksponerte hudpartier.
• Kløe (pruritt) er det mest plagsomme symptomet – kan vare 10 minutter til 2 timer.
• Ingen vesikler, blemmer, skjeletting eller ar (skiller fra kontaktdermatitt).
• Ofte symmetrisk, kan ramme hele kroppen unntatt hårbunn (beskyttet av talg).
• Temperaturavhengig: kaldt vann utløser ofte raskere/sterkere enn varmt. Men alle temperaturer kan trigge.
• Ingen systemiske symptomer (puste, svimmelhet, svelgingsvansker) – unntatt ved mye alvorlig tilfeller (sjelden).

Årsaker – fortsatt uklare, flere teorier

• Toksin-teori: Vann interagerer med sebum/svette → danner et haptent som binder til mastceller → histaminfrigjøring.
• Protein-teori: Vann endrer konformasjon på et hudprotein → autoantigen → IgE-uavhengig mastcelleaktivering.
• Kanalopati: Mutasjon i vannkanaler (aquaporiner) eller TRP-kanaler på nervender/mastceller.
• Assosierte tilstander: Polycytæmi vera, hypereosinofilt syndrom, myelodysplastisk syndrom, juvenile xantogranulom, SLE, thyreoiditis. Alltid undersøk for underliggende hematologisk/immunologisk lidelse ved nydebut hos voksne.

Diagnostikk

1. Klinisk historie: Typisk quylder + kløe ved *all* vannkontakt, uavhengig kilde/temp.
2. Vannprovokasjonstest: Kompress med 35–37 °C vann på overarm 20–30 min. Positiv: quylder på testområdet. Kontroll: samme prosedyre med isopropanol/etanol (skiller fra kall/varme urtikaria).
3. Utelukkelse: Kall urtikaria (isblokk-test), varme urtikaria (varmeprovokasjon), kolinerg urtikaria (motion/varme), trykk urtikaria, aquagenisk pruritt (kløe UTVEN quylder).
4. Blodprøver: CBC, CRP, TSH, IgE, tryptase, komplement, autantikroppar, hematologisk screening ved mistanke om assosiert lidelse.

Behandling og mestring – symptomatisk

Ingen kurativ behandling eksisterer. Fokus på symptomkontroll og livskvalitet.

1. Antihistaminer (førstevalg)

• Andengenerasjons (cetirizin, loratadin, fexofenadin, bilastin, rupatadin) 10–20 mg (dobbel dose ofte nødvendig) 1–2 timer før vannkontakt (dusj). Kan brukes daglig.
• Førstegenerasjons (hydroksizin) ved nattlig kløe/søvnforstyrrelse – sedativ effekt.

2. Barrierebehandling

• Olje-/cremebasert barrierekreme (petrolatum, dimetikon, ceramider) på kropp *før* dusj/bad. Danne oklusivt lag som begrenser vannkontakt med hud. Test små område først.
• Tørr seg *grundig* men mykt umiddelbart etter vannkontakt (trykk, ikke gni).

3. Fototerapi

• NB-UVB (smalbånds UVB) 3 ganger/uke i 4–6 uker – kan indusere toleranse, redusere reaktivitet måneder etterpå.
• PUVA (psoralen + UVA) – eldre, mer bivirkninger.

4. Andre systemiske midler (ved refraktære tilfeller)

• Omalizumab (anti-IgE) – kasuistikk, kostbart.
• Cykosporin, metotrexat – immunosupressivt, kun spesialist.
• Antikoinerge (skopolamin plaster) – anekdotisk effekt.

5. Praktiske tilpasninger

• Korte, varme dusjer (ikke hete). Minimer tid under vann.
• Unngå svømming/basseng (klor forverrer). Havbad ofte bedre tolerert.
• Bruk paraply, regntøy, vannavvisende klær ute.
• Bomullsklær/nattøy (absorberer svett, reduserer kontakt).
• Unngå intensiv fysisk aktivitet som gir mye svett (eller dusj umiddelbart etter, med barrierekreme før).
• Kosthold: unngå histaminrike matvarer (fermentert, eldre ost, rødvin, skinke, fisk, tomat, spinat, jordnøtter) kan redusere terskel.

Psykososial påvirkning

Daglig dusjing, higiene, fritid, jobb (håndverk, helse, matindustri) blir utfordrende. Åpenhet med arbeidsgiver, tilrettelegging (tørr rengjøring, verneutstyr), psykologisk støtte, pasientforeninger (f.eks. Urtikaria Norge) er viktige.

Når søke lege?

• Ved mistanke på vannallergi – henvisning til hudlege/allegeolog for bekreftelse og utredning.
• Ved alvorlig kløe som påvirker søvn/livskvalitet.
• Ved systemiske symptomer (puste, svimmelhet) – utelukk anafylaksi/annan urtikaria.
• Ved nydebut hos voksne – alltid utred for underliggende lidelse.

Vannallergi er sjelden, men virkelig. Med kombinasjon av antihistaminer, barrierekremer, fototerapi og livsstiltilpasninger, kan de fleste oppnå god symptomkontroll. Forskning pågår for å forstå mekanismen og finne kurative behandlinger.