Tykktarmbetennelse (kolitt): Symptomer, årsaker og behandlingsalternativer

Tykktarmbetennelse (kolitt) er en samlebetegnelse for inflammasjon i tykktarmens slemhinne. Den kan være akutt (infeksjon, medisiner, iskami) eller kronisk (ulcerøs kolitt, Crohns, mikroskopisk kolitt). Symptomer overlappes, men behandling skiller seg vesentlig. Tidlig diagnose forhindrer komplikasjoner som perforasjon, toxic megacolon, kreft.

Vanlige symptomer – når skal du reagere?

• Diaré: Ofte blodig, slimete, med pus. > 6 avføringer/dag ved alvorlig utbrudd.
• Magesmerter/kramper: Typisk venstre undre mage/sentralt, ofte lettet ved avføring.
• Tenesmus: Plagsom, smertefull trang til å avføre med lite eller ingen resultat.
• Feber: Ved infeksjon, alvorlig utbrudd, komplikasjoner.
• Vektap, tretthet, anemi (jernmangel pga. blodtap, kronisk sykdom).
• Urgens, inkontinens, nattlige avføringer.
• Ekstraintestinale manifestasjoner: Leddsmerter (artrit), hudutslett (erythema nodosum, pyoderma gangrenosum), øyenbetennelse (uveitt, skleritt), lever (primær skleroserende kolangitt).

Hovedtyper og årsaker

Type	Årsak	Kjennetegn
Infeksiøs kolitt	Bakterier (Salmonella, Shigella, Campylobacter, C. difficile, E. coli O157), virus, parasitter	Akutt, ofte feber, blodig diaré, selvbegrensende (unntatt C. diff)
Iskemisk kolitt	Redusert blodtilførsel (aterosklerose, lavt blodtrykk, medisiner, trombose)	Plutselig smerte, blodig diaré, eldre, vaskulær risiko
Ulcerøs kolitt (UC)	Autoimmun, genetikk, mikrobiom, miljø	Kronisk, kontinuerlig fra rectum oppeover, bare slemhinne/submukosa
Crohns sykdom	Autoimmun, transmural, kan ramme hele GI-trakt	Skip lesions, fistula, strikturer, perianal sykdom
Mikroskopisk kolitt	Lymfocytær/kollegenøs infiltrat (biopsi)	Vannig diaré, normalt kolonoskopi, ofte eldre kvinner, NSAID-assosiert
Medikamentøs (kemisk)	NSAID, guld, klorokin, checkpoint-inhibitorer	Ofte mikroskopisk bilde, reversibel ved avsetting
Diversion kolitt	Ekskludert tarmsegment (stomi)	Kortkjedede fettsyrer-mangel, reversibel ved reanastomose

Diagnostikk – trinnvis

1. Anamnese + klinisk: Varighet, blod, feber, reiser, medisiner, familiær belastning (IBD, celiaki).
2. Blodprøver: CRP, leukocytter, Hb, jernstatus, albumin, elektrolytter, kalprotektin (fekal – skiller IBD fra IBS).
3. Avføreundersøkelse: Kulturer, PCR (patogener), C. difficile-toxin, parasitær.
4. Kolonoskopi med biopsi: Gullstandard for IBD, mikroskopisk kolitt, kreft, iskeemi. Omfang: ileokoloskopi ved mistanke Crohns.
5. Bilde (CT/MR enterografi): Ved mistanke om transmural sykdom, fistula, abscess, striktur (Crohns).

Behandling – skreddersydd til type

Infeksiøs kolitt

• Fluid/elektrolytt-ersetting (mest kritisk).
• Antibiotika ved alvorlige/bevisste bakterielle (Ciprofloxacin, Azitromycin, Metronidazol ved C. diff). Unngå antimotilitetsmidler (loperamid) ved feber/blod – risiko for toxic megacolon.

Ulcerøs kolitt & Crohns (IBD)

• 5-ASA (mesalazin): Førstevalg lett–moderat UC (oral + rektal).
• Kortikosteroider (prednisolon, budesonid MMX): Akutte utbrudd, kort tid.
• Immunmodulatorer (azatioprin, 6-MP, metotrexat): Ved steroidavhengighet.
• Biologiske (anti-TNF: infliximab, adalimumab; anti-integrin: vedolizumab; anti-IL12/23: ustekinumab; JAK-hæmmere: tofacitinib, upadacitinib): Moderat–alvorlig, refraktær.
• Kirurgi (proctokolektomi med IPAA/pouch): Kurativ for UC ved medisinsk refraktær, dysplasi/kreft, toxic megacolon, perforasjon. Crohns: reseksjon ved striktur/fistula/abscess – ikke kurativ.

Mikroskopisk kolitt

• Budesonid MMX 9 mg daglig 6–8 uker (høy responsrate).
• Avsetting av utløsende medisiner (NSAID, PPI, SSRI, statiner).
• Kolestyramin (gallesyrebinder) ved bile acid malabsorption.

Iskemisk kolitt

• Væske, blodtrykkstabilisering, stoppe utløsende medisiner.
• Antibiotika profilaktisk.
• Kirurgi ved perforasjon, nekrose, peritonitt.

Ernæring og livsstil ved IBD

• Under utbrudd: lavfiber, lavt restavfall, lett fordøyelig (hvitt brød, kokt grønnsaker, mager fisk, egg).
• Remisjon: Middelhavskost (høy fiber, omega-3, antioxidanter) – assosiert med færre utbrudd.
• Unngå personlige triggere (ofte: rødt kjøtt, forarbeidet mat, alkohol, koffein, læktinrike bønner ubehandlet).
• Vitamin D, jern, B12, folat, zink – overvåk og substituer.
• Røykeopphør: Røyking beskytter mot UC men forverrer Crohns – likevel anbefales opphør for generell helse.
• Stressmestring, regelmessig bevegelse, god søvn.

Kreftsikring ved IBD

Kolonoskopi med dysplasia-jakt (kromendoskopi/biopsi) start 8–10 år etter debut (UC) / 8 år (Crohns kolitt), så hvert 1–3 år. Primær skleroserende kolangitt (PSC): årlig kolonoskopi fra diagnose.

Tykktarmbetennelse krever nøyaktig diagnose for riktig behandling. Selvbehandling med loperamid eller NSAID kan maskere alvorlige tilstander. Søk lege ved varig diaré, blod, smerte, feber eller vektap.