Sykehuspsykose (ICU-delirium): Årsaker, symptomer og håndtering
Sykehuspsykose (ICU-delirium) er en akutt, tilstand med alvorlig mental forvirring utløst av sykehusmiljøet: smerte, medisiner, søvnmangel, sensorisk deprivasjon (mangel på dagslys/nattsyklus), immobilisering, fremmede omgivelser. Over 80 % av respiratortreaterte pasienter opplever delirium.
Kjerne-symptomer
- Desorientering (tid/sted/person)
- Hallusinasjoner (visuelle, auditive)
- Paranoia, angst, rastløshet
- Sløret tale, hukommelsestap
- Atferdsendring: trekking av katetre/IV, aggressivitet, vri på omsorgsgivere
Risikofaktorer
Eldre alder, alvorlig sykdom (ARDS, sepsis), respiratorbehandling, polyfarmasi (sedativa, antikoagulanse), elektrolyttforstyrrelser, infeksjon, dehydrering.
Diagnose
Klinisk (CAM-ICU skjema) etter utelukking av medisinske årsaker (metabolsk, infeksjon, medikamentøst). Leger er restriktive med diagnosen for å unngå å overse livstruende tilstander.
Søvn og «sundowners syndrom»
Fragmentert søvn pga. rutinemessige kontroller, støy, lys. Manglende zirkadiane signaler gir «sundowning» (kveldsagitasjon) – vanlig hos eldre, også på sykehjem.
Ikke en psykiatrisk sykdom
Eksperter er enige: sykehuspsykose er en reaksjon på miljøet, ikke en underliggende psykose. Pasienten kan ikke kontrollere atferden; i klare øyeblikk opplever de ofte skam/angst.
Behandling og miljøtiltak
- Besøkende, kjente genstander, orienteringstavler (dato/ukedag).
- Reduser støy/nattlys, etabler dags/nattryttm.
- Flytt til rom med vindu hvis mulig.
- Smertelindring, hydrering, unngå unødvendige sedativa.
- Antipsykotika (haloperidol, kvetiapin) kun ved alvorlig fare for seg selv/andre – laveste dosis, kortst tid.
Symptomer avtar ofte raskt etter utskriving, men kognitiv svekkelse (oppmerksomhet, hukommelse) og depresjon kan vedvare. Familiestøtte etterpå er viktig.