Dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID): Flere identiteter, trauma og behandling

DID (tidligere multipel personlighetsforstyrrelse) er en kompleks, kronisk psykisk lidelse preget av tilstedeværelsen av to eller flere distinkte personlighetsstater («alter») som tar kontroll over atferden, med tilhørende hukommelsesgapper (amnese) som ikke forklares av ordinær glemskhet. Ofte rotet i alvorlig, tidlig barndomstraume (seksuelt/ fysisk misbruk, neglisjens).

Kjerne症状 (DSM-5)

1. To eller flere personlighetsstater med egne mønstre for oppfattelse, tenkning, atferd.
2. Residivende gapper i hukommelse for hverdagshendelser, personlig info, traumatiske hendelser.
3. Klinisk signifikant lidelse/funksjonssvikt.
4. Ikke en del av akseptert kulturell/religiøs praksis.
5. Ikke forårsaket av stoff/medisinsk tilstand.

Typisk fremstilling

• «Tapt tid», svartner, finner seg steder uten å vite hvordan.
• Ulike stemmer, haldning, preferanser, evner, alder (barne-alter vanlige).
• Switching (skifte) utløst av stress, triggere, interne konflikter.
• Komorbiditet: PTSD, depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvskade, borderline PD.

Diagnostikk og differensialdiagnose

Strukturditt intervju (SCID-D, DDIS). Må skilles fra: schizofreni (hallusinasjoner/delusioner, ikke identitetsstater), bipolar lidelse, BPD, simulering, nevrologisk tilstand (epilepsi, demens). Ofte feildiagnostisert i årers tid.

Behandling

Fasert traumebehandling (ISSTD retningslinjer):

1. Stabilisering/sikkerhet: Redusere selvskade, suicidrisiko, etablere terapeutisk allianse, psychoedukasjon, grounding-teknikker.
2. Traumearbeiding: Prosessere traumatiske minner (EMDR, kognitiv terapi, eksponering) mens dissosiasjon holdes i sjekk.
3. Integrasjon/kooperasjon: Øke kommunikasjon mellom alter, redusere amnese, utvikle felles identitet/funksjonell samarbeid. Full integrasjon (fletning til én personlighet) er ikke alltid mål eller mulig.

Medikamenter: ingen spesifikke for DID, men brukes ved komorbiditet (antidepressiva, stabilisatorer). Langvarig terapi (år) er normen. Prognose: med faglig behandling kan mange oppnå betydelig funksjonsforbedring og livskvalitet.