Immunoelektroforese: Deteksjon av monoklonale gammapatier og immunoglobinprofiler

Immunoelektroforese (IEF) er en laboratorieteknikk som kombinerer **elektroforese** (separasjon av proteiner etter ladning/størrelse i agarosgel) med **immunodiffusjon** (spesifikke antistoffer mot immunoglobuliner). Etter elektroforese påføres antiserum mot IgG, IgA, IgM, kappa, lambda i grover langs sporet. Presipitasjonsbuer (raketter) indikerer identitet og relativ konsentrasjon av hver immunoglobulin-klasse.

Hovedbruk: **karakterisering av monoklonal gammopati** (MGUS, multipelt myelom, Waldenstrøms makroglobulinemi, limfom, amyloidosis) – viser om M-protein er IgGκ, IgAλ osv. **Polyklonal gammopati** (reaktiv, infeksjon, autoimmun) gir diffuse bånd. **Hypogammaglobulinemi** (primær immunsvikt, nefrotisk, protein-tap) – redusert/usynlige bånd. **Leukemi/lymfom** – ofte monoklonalt protein.

IgG (70–80 % av serum-Ig), IgA (15 %), IgM (5–10 %). Nylige vaksinasjoner/infeksjoner kan gi transient polyklonal IgM/ IgG-stigning – tolkes med forsiktighet. Urin-IEF (Bence Jones proteiner – fri lette kjeder κ/λ) supplerer serum ved mistanke om lyskjedemyelom/amyloidosis.

Fordeler: kvalitativ/halvkvantitativ, visuell identitet, lav kostnad. Begrensninger: **ikke absolutt kvantitativ** (kruktur for presipitasjon), mindre sensitiv enn **immunofiksering (IFE)** eller **fri lettkjedeanalyse (FLC-assay)**. IEF brukes ofte som screening etter anomali på protein-elektroforese, deretter IFE/FLC for kvantifisering og sensitivitet.

Tolkningsrammeverk: International Myeloma Working Group (IMWG) kriterier for MGUS, smoldering myelom, aktivt myelom (CRAB: Calcium, Renal, Anemi, Bone). Kontroller: M-protein-størrelse, isotype, FLC-ratio, bennemrengenbiopsi, bilde (lav-dose CT/PET-CT).