Munchausens syndrom: Når sykdom er en måte å få oppmerksomhet på

Hva er Munchausens syndrom?

En alvorlig forfalskningssykdom (factitious disorder) hvor pasienten bevisst producerer eller overdriver fysiske symptomer for å få medisinsk oppmerksomhet, omsorg og sympati – ikke for ekstern gevinst (som narkotika/uførhet). Navnet kommer fra Baron von Munchausen, kjent for overdrevne fortellinger.

Kjennetegn

• Dramatisk, ofte vakre medisinhistorier som ikke stemmer overens
• Symptomer endres, utvides, blir mer kompliserte under utredning
• Ivillighet til å gi tilgang til gamle journaler
• Søker mange sykehus, bruker falske navn
• Ønsker invasive undersøkelser/operasjoner
• God medisinsk kunnskap, ofte bakgrunn i helsevesen

Årsaker og komorbiditet

• Tidlig trauma, seksuell/fysisk overgrep, foreldretap, fordømmelse
• Høy komorbiditet: depresjon, personlighetsforstyrrelser (grensepersonlighet, narcisistisk), identitetsproblemer, frykt for forlatelse
• Impulskontrollvansker

Diagnostikk – utfordringer

Vanskelig å oppdage pga. pasientens løgn, hopping mellom sykehus, falske identiteter. Gjennomsnittlig år å oppdage. Konfrontasjon gir ofte fiendtlighet/nekting.

Behandling

• Psykoterapi (kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk, DBT) – primær behandling
• Ingen legemidler mot selve syndromet, men mot komorbiditet (antidepressiva)
• Viktig: behandle som sykdom, ikke bedrag. Unngå skyldfølelse.
• Langvarig prosess. Bedre prognose hvis pasienten innrømmer problemet selv.
• Koordinering: én fast lege, journalbeskyttelse, avtale om ikke unødvendige invasjoner

Munchausen by proxy (FDIA)

Relatert tilstand: omsorgsperson (ofte mor) skader/barnet for å få oppmerksomhet. Barnevernssak.