PSA-prøve (prostata-spesifikt antigen): Screening, tolkning og oppfølging

PSA (prostata-spesifikt antigen) er et protein produsert av prostataepitelet. En blodprøve måler PSA-nivået og brukes som screeningstest for prostatakreft, men er ikke spesifikk for kreft.

Når brukes PSA?

• Screening: Menn 50–69 år (individualisert beslutning etter informasjon om fordeler/ulemper). Tidligere (40–45 år) ved hereditt (far/bror med prostatakreft) eller afrikansk etnisitet.
• Diagnostikk: Ved mistanke (DRE-funn, symptomer).
• Overvåking: Etter behandling (kirurgi: PSA bør være < 0,1 ng/ml; stråling: nadir + 2 ng/ml "Phoenix-kriterium"). Ved aktiv overvåking (active surveillance).

Tolkning av verdier (ng/ml)

• 0–2,5: Normal (alderjustert: 40–49 år: < 2,0; 50–59: < 3,0; 60–69: < 4,0; 70–79: < 5,0).
• 2,5–4,0 (eller alderjustert grense): Gråzone – økt risiko, men majoritet har ikke kreft.
• > 4,0 (eller > 10): Betydelig forhøyet – høyere sannsynlighet for kreft, men også godartet prostatahyperplasi (BPH), prostatitt, urinveisinfeksjon, nylig kateter/cystoskopi, sykling, ejakulasjon (48 t).
• PSA-vekst (velocity): > 0,75 ng/ml/år (ved PSA < 4) eller > 0,35 ng/ml/år (ved PSA 4–10) gir økt mistanke.
• Fritt PSA / total PSA ratio: Lavt fritt PSA % (< 10–15 %) øker kreftsannsynlighet.

Neste steg ved forhøyet PSA

1. Gjenta prøve (ekskludere midlertidig forhøyelse).
2. Digital rektal undersøkelse (DRE) – palpere prostata (hardhet, uregelmessighet, knuter).
3. Multiparametrisk MR (mpMRI) av prostata (PI-RADS score) – standard før biopsi i Norge.
4. Målrettet biopsi (fusion MR/US) + systematisk biopsi. Gjennomskjærhuden (transperineal) reduserer infeksjonsrisiko.

Behandlingsvalg ved bekreftet kreft

Avhenger av risikostratifisering (lav, intermediær, høy), alder, komorbiditet, pasientpreferanse:

• Aktiv overvåking (active surveillance): Lavrisiko (Gleason 6, liten volum, PSA < 10). Jevnlig PSA, MR, biopsi. Unngår overtreatment.
• Radikal prostatektomi (kirurgi): Robotassistert (Da Vinci) standard. Kurativt ved lokalisert sykdom.
• Stråleterapi: Ekstern strålebehandling (IMRT/VMAT) eller brakterapi (frøer). Lik kurativ effekt som kirurgi for mange.
• Hormonbehandling (ADT): Ved avansert/metastasert sykdom, eller som adjuvans til stråle.
• Nyere terapi: PARP-hemmere (BRCA-mutasjon), PSMA-lutetium-177 (metastasert kastrationsresistent).

Kontroverser

Screening reduserer prostatakreftdødelighet (~20 % i ERSPC-studien), men fører til overdiagnostikk (kreft som aldri ville gitt symptomer) og overtreatment med bivirkninger (urinlekkasje, erektil dysfunksjon). Beslutning om screening må være **informert, felles (shared decision making)** mellom lege og pasient.