Immunsuppresjon: Når undertrykking av immunsystemet er livsreddende

Hva er immunsuppresjon?

Immunsuppresjon er en bevisst medisinsk tiltak – eller en bivirkning av annen behandling – som reduserer kroppens immunrespons. Mens et fungerende immunsystem er livsviktig for å bekjempe infeksjoner, er det situasjoner der dets aktivitet er skadelig og må dæmpes.

Organtransplantasjon – hovedårsaken

Ved transplantasjon fra annen person (allogen) vil mottakers immunsystem kjenne igjen det nye organet som fremmed og angripe det (avstøtning). Immunsuppressive legemidler (f.eks. kalkineurinhummere, antimetabolitter, steroidar) holdes immunsystemet i sjakk for å tillate at organet fungerer. Behandlingen er livslang og krever nøye balanse for å unngå overimmunsuppresjon.

Andre indikasjoner

• Autoimmunesykdommer: Lupus, Crohns sykdom, reumatoid artritt – der immunsystemet angriper egne vev. Steroidar (prednisolon, budesonid) og biologiske legemidler brukes.
• Lokal immunsuppresjon: Astma- og allergimedisiner (inhalerte steroidar) virker stedlig med færre systemiske bivirkninger.
• Kjemoterapi og benmargstransplantasjon: Behandlingen selv forårsaker midlertidig immunsuppresjon, som i transplantasjonsettinget er ønskelig for å unngå avstøtning av ny benmarg.

Risikoer og utfordringer

Personer med undertrykt immunsystem er økt utsatt for infeksjoner (inkludert opportunistiske), kreft og sårhelingssvikt. I sykehusmiljøer er risikoen for smitte stor. Overvåking, profylaktiske antibiotika og vaksinasjonsstrategier er avgjørende.

Fremtiden

Forskningen beveger seg mot mer spesifikke, målrettede terapier som dæmper kun de skadelige immunresponsene, mens beskyttelsen mot infeksjoner bevares.