Lungebiopsi: Metoder, indikasjoner og hva pasienten kan forvente

Lungebiopsi er et inngrep for å få vevsprøve fra lungene til mikroskopisk undersøkelse. Avgjørende for diagnose av interstitiell lungesyke (ILS), lungekreft, sarkoidoose, infeksjoner, vaskulitt, og andre diffuze lungelidelser.

Hovedmetoder – fra minst til mest invasiv

Valg av metode

Avgjøres av multidisciplinært team (lungesykdomsspesialist, radiolog, patolog, toraksirurg) basert på: lokalisering, størrelse, mistanke (kreft vs. inflammatorisk), pasientens komorbiditet/lungefunksjon, diagnostisk avkastning vs. risiko.

Komplikasjoner

• Pneumothorax: 15–25% ved TTNA (meste små, selvlimitere; ~5% krever drenering). Mindre ved bronkoskopi.
• Blødning: Ofte selvlimitert. Alvorlig blødning sjelden (<1–2%).
• Infeksjon, luftveiespasme, hypoxemi.
• Dødelighet: <0,1% (bronkoskopi), 0,5–1% (VATS).

Patologisk analyse

Vevsprøven fikses (formalin), innparafineres, skjæres tynt, farget (H&E, spesielle farginger: PAS, GMS, Ziehl-Neelsen, immunhistokjemi: TTF-1, Napsin A, p40, CK7, CK20, ALK, ROS1, PD-L1, m.fl.). Molekylær testing (NGS-panel) ved kreft for målrettet terapi. Svartid: 3–10 virkedager.

Pasientinformasjon

• Fast 4–6 timer før (generell anestesi/sedasjon).
• Pause blodfortynnende medisiner per protokoll.
• Etter TTNA/VATS: Røntgen/ultralyd for pneumothorax før utskriving.
• Unngå flyreise / dyking 1–2 uker etter pneumothorax.
• Smertestillende (paracetamol/NSAID) som regel tilstrekkelig.

Lungebiopsi er et trygt, velstandardisert inngrep som gir diagnostisk sikkerhet som er forutsetning for riktig behandling – spesielt ved lungekreft og interstitielle lungesykdommer.