Tannkjøttpokker (periodontale pokker): Måling, betydelse og behandling

Tannkjøttpokker er avstanden mellom tannkjøttranden og bunnen av sulkus (spalten mellom tann og kjeve). Friske pokker: 1–3 mm. Dypere pokker indikerer parodontitt (tannkjøttsykdom) med bindevevstap og bentap.

Hvorfor er de farlige?

Dype pokker fanger matrester og bakterier → inflammasjon → mer bentap → enda dypere pokker → tannmisten → bakteremi/sepsis-risiko. En ond sirkel.

Undersøkelse hos tannlege

• Periodontal sonde måler dybde på 6 punkter per tann.
• Registrert i journal for trender over tid.
• Vurderes sammen med blødning ved sonding (BOP), suppurasjon, tannmobilitet, røntgen (benhøyde).

Behandling

1. Ikke-kirurgisk: Rensing (skalering/rotplaning), forbedret hjemmepleie (tanntråd, interdentalbørster, klorhexidin), røykeslutt, kosthold, hyppige kontroller.
2. Kirurgisk: Flap-kirurgi, regenerativ kirurgi (benbygge), gingivektomi – ved avansert sykdom.

Måling som styringsverktøy

Minskende pokkedybde = behandling virker. Økende dybde = justering nødvendig. Pasienten må være medansvarlig for daglig plaquekontroll – uten det virker ingen behandling lenge.