Fremkalt potensial (EP) – nevrofysiologisk undersøkelse av sanser

Et fremkalt potensial (EP) er et elektrisk signal registrert fra det sentrale nervesystemet som svar på en sansestimulus (syn, hørelse, følelse). Det skiller seg fra spontane potensialer (EEG, EMG). EP brukes ved mistanke om sensoriske skader.

Hovedtyper og gjennomføring

• Visuelt EP (VEP): pasienten ser på rutemønster på skjerm, ett øye dekket.
• Auditivt EP (AEP): klikklyd i ett øre via hodetelefon, støy i det andre.
• Somatosensorisk EP (SEP): elektriske impulser til arm/bein, føles som pirring.

Klinisk bruk av SEP

SEP kartlegger bølger fra perifer nerv → ryggmarge → hjerne. Brukes i diagnostikk av nevrologisk sykdom, overvåking under kirurgi med risiko for sensoriske baner. Unormale SEP tyder på dysfunksjon i den somatosensoriske bane. Pasienter kan ikke «fuskere» unormale resultater.

Tekniske utfordringer

EP-amplituder er svært små (mikrovolt-nivå) sammenlignet med EEG/EMG/EKG. Signalgennomsnitt over mange repetisjoner brukes for å skille signal fra tilfeldig bakgrunnsstøy.

Utvikling og status

Moderne neuroradiologi har redusert behovet for diagnostiske SEP-studier, men de forblir verdifulle i spesifikke kliniske situasjoner, forskning (sansfysiologi) og peroperativ overvåking.