Mikroskopisk kolitt: Kronisk diaré med usynlig betennelse

Mikroskopisk kolitt er en forårsak til kronisk vannfødt diaré hvor tyktarmen ser normal ut ved koloskopi, men mikroskopisk viser betennelse. To hovedtyper: kollegen kolitt (tykk kollagenbånd) og lympocytær kolitt (infiltrasjon av hvite blodlegemer). Ofte samlet som «mikroskopisk kolitt».

Hvem rammes?

• Kvinner > menn (3:1), typisk 50-70 år.
• Assosiasjoner: Autoimmune sykdommer (skjoldbrusk, cøliaki, reumatoid artritt), NSAID-bruk, PPI-bruk, SSRI, røyking (paradoksalt beskyttende?), infeksjoner.

Symptomer

• Vannfødt diaré (3-10+ ganger/døgn), ofte nattetid.
• Magekramper, ballonging, kvalme, tretthet, vektfall (ved alvorlig diaré).
• Ingen blod i avføring (skiller fra ulcerøs kolitt/Crohns).
• Ingen feber, ingen systemisk påvirkning.

Diagnostikk

1. Koloskopi med biopsi (nødvendig – macroscopisk normal).
2. Histologi: Kollagen kolitt: subepitelialt kollagenbånd ≥10 μm (normalt <5). Lymfocytær: >20 intraepiteliale lymfocytær per 100 epitelceller.
3. Utelukke andre årsaker: Infeksjon (Clostridioides difficile, parasitter), cøliaki, tyreoidea, medikamenter.

Behandling – trinnvis

Prognose

God. Mange oppnår remission med budesonid. Reidd er vanlig (50-80% innen 1-2 år) – kan behandles på nytt. Ingen økt risiko for kolorektal kreft. Livslang oppfølging ved recidiverende tilfeller.