Hjernesvulster og anfall: Sammenheng, typer og behandling

Hjernesvulster og anfall er tett knyttet: personer med visse tumortyper opplever ofte anfall som følge av tumoren. Likevel har ikke alle hjernesvulster høy anfallsrisiko, og anfall kan ha mange andre årsaker (hjerneskade, infeksjon, diabetes, leversvikt).

Anfallsrisiko ved ulike tumortyper

• Gangliogliom: ~90 % utvikler anfall (høyest)
• Gliomer (lavt og høyt malign): >50 %
• Glioblastom og meningiom: <50 %

Mekanismer bak tumørutloste anfall

• Forstyrrelse av elektrisk aktivitet i hjernen
• Økt intrakraniell trykk og hevelse (ødem) rundt tumoren
• Blødning i eller rundt tumoren
• Metaboliske endringer i omkringliggende hjernevev

Anfallstyper hos pasienter med hjernesvulster

• Fokale anfall: Starter i én hjernehalvdel. Kan være enkle (bevissthet intakt) eller komplekse (påvirket bevissthet). Kan gi motoriske, sensitive, autonome eller kognitive symptomer.
• Generalisuerte anfall: Påvirker begge halvdelar samtidig (tonisk-kloniske, absans, myokloniske, atoniske).
• Status epilepticus: Medisinsk nød situasjon – anfall som varer >5 min eller gjentatte anfall uten full gjenoppretting mellom.

Andre symptomer på hjernesvulst

• Hodepine (ofte vanskere, lengre varighet, dårlig respons på vanlige analgetika)
• Personlighetsendringer, kognitivt tap
• Fokale nevrologiske defisitter avhengig av tumorlokalisasjon (tale, syn, motorikk, sensibilitet)

Behandling

• Antiepileptika (ASM): Førstelinje – levetiracetam, valproat, lamotrigin, lakosamid. Valg basert på anfallstype, interaksjoner med kemoterapi/steroider, bivirkninger.
• Steroider (dexametason): Reduserer peritumoralødem, kan redusere anfallsfrekvens.
• Tumørbehandling: Kirurgi, stråleterapi, kjemoterapi – kan redusere anfallsbørde ved å behandle årsaken.

Nevrolog og nevrokirurg samarbeider om individuell plan. Mål: anfallsfrihet med minimalt bivirkninger, livskvalitet.