Otoakustiske emisjoner (OAE): Hørselstest for nyfødte og voksne

Otoakustiske emisjoner (OAE) er svake lyder generert av de ytre hårcellene i sneglehuset (cochlea) som svar på lydstimulering – eller spontant. De måles med en følsom mikrofon i ørekanalen og brukes klinisk for å vurdere hørfunksjon, spesielt hos barn som ikke kan delta i atferdsaudiometri.

To hovedtyper

• Spontane OAE (SOAE): Uten ekstern lydstimulus. Forekommer hos ~30–50 % av normalhørende.
• Utløste OAE (EOAE): Etter lydstimulus:
  • Transiente (TEOAE): klikk/burst → bredbånds svar.
  • Distorsjonsprodukt (DPOAE): to toner → distorsjonstøn.
  • Vedvarende (SFOAE): ren toneburst.

Klinisk bruk

• Nyfødtescreening (UNHS): Rask, objektiv, ikke-invasiv. «Refer» (ingen OAE) → videre diagnostikk (ABR).
• Differentiering: Koeleæar (ytre hårceller) vs. retrokoeleæar (nerv/stamme) skade. OAE normal + anormalt ABR = nevropati (f.eks. auditori neuropati).
• Overvåking: Ototoksisitet (aminoglykosider, cytostatika), støyskade, Menières sykdom.

Gjennomføring

Sonde i ytre ørekanal. Krever stille rom (~15 min). Ikke smertefullt, men kan føles mærkelig. Ingen samarbeid nødvendig fra pasienten – objektiv test.

Tolking og begrensninger

• OAE fraværende ≠ døvhet (kan være mellomøreproblematikk, tæte propper, ustillhet).
• Falske positiver/negative mulig – gjentag testing ved usikkerhet.
• Kombineres alltid med annen audiometri for fullstendig bilde.