Augmentativ og alternativ kommunikasjon (AAC): Verktøy for stemmeløse

Augmentativ og alternativ kommunikasjon (AAC) omfatter alle former for kommunikasjon som erstatter eller supplerer tale for personer med talevansker. Det gir stemme til de som ikke kan snakke – fra små barn til voksne med erhvervet skade (slag, ALS, CP).

Former for AAC

• Uteknologisk: Tegnspråk, bildertavler, kommunikasjonsbøker (peke på bilder/symboler), bokstavtavler (stavemåte).
• Teknologisk: Tale-genererende enheter (SGD), tabletter med AAC-apper (prediktiv tekst, symboler), øyekontrollsystemer, switch-scanning for motorisk hemmede.

Tilpasning og læring

Systemet må skreddersys: kognitivt nivå, motoriske evner, språk, interesser. Kan ta tid å finne riktig løsning. Nærstandinger (foreldre, partner, assistenter) *må* lære systemet for å være gode kommunikasjonspartnere.

Kommunikasjonstips for samtalepartnere

• Snakk *med* brukeren – ikke assistenten/enheten.
• Gi tid til svar (AAC tar lenger tid enn tale).
• Still ja/nei-spørsmål hvis det letter.
• Bruk bekymringsfri, respektfull tone.

Verdien av AAC

Fra å si «jeg er sulten» til å skrive bøker, delta i skole/arbeid, forme egne liv. AAC er et menneskerettighetsspørsmål – kommunikasjon er nøkkelen til deltakelse og autonomi.