Ovulasjonsinduksjon: Hvordan medisiner kan hjelpe kvinner som ikke eggløser

Ovulasjonsinduksjon er medikamentell stimulering av eggstokkene for å få en kvinne til å eggløse – enten fordi hun ikke eggløser (anovulasjon, f.eks. PCOS) eller har uregelmessige sykluser. Målet: én moden follikkel som slipper et egg, klart for befrukting (spontan eller assistert).

Vanlige legemidler

Legemiddel	Gitt som	Typisk bruk
Klofibrat (Clomifen)	Tabletter	Førstevalg ved PCOS/anovulasjon; 5 dager fra syklusdag 2–5
Letrozol (off-label)	Tabletter	Ofte bedre ved PCOS, færre bivirkninger på svelg/endlometrium
Gonadotropiner (FSH/LH/hMG)	Injeksjon (subkutan)	Ved Clomifen-resistens, IVF/ICSI, hypogonadotrop hypogonadisme
GnRH-agonist/antagonist	Injeksjon/nasaspray	Kontrollert overstimulering (IVF-protokoller)
hCG (human klorion gonadotropin)	Injeksjon	Utløser eggløse ca. 36 timer etter injeksjon («trigger»)

Overvåking – nøkkelen til sikkerhet

• Ultralyd (follikkelvekst, endometriumtykkelse)
• Estradiol i blod
• Justering av dose for å unngå overstimuleringssyndrom (OHSS) og flerfostersvangerskap.

Risikoer og bivirkninger

• Flerfostersvangerskap: 5–10 % ved Clomifen, 15–20 % ved gonadotropiner (tvillinger vanligst).
• OHSS: Oppsvulmete eggstokker, ascitt, hemokonsentrasjon, tromboemboli – livsfarlig ved alvorlig grad.
• Cyster: Follikulære cyster etter stimulering – vanligvis løser seg.
• Humorvariasjoner, hodepine, varmebølger, brystømhet.

Tidsplanlegging

Ovulasjon tidfestes med hCG for å optimalisere tidspunkt for samleie, inseminasjon (IUI) eller egguttak (IVF). Presisjon øker sannsynligheten for graviditet markant.

Når fungerer det ikke?

Ved tubærfaktor (blokerte eggledere), alvorlig mannlig faktor, alder > 42–44 år (lav eggkvalitet), eller etter flere feilede cykler → overgang til IVF/ICSI eller eggdonasjon.

Psykososialt perspektiv

Behandlingen er krevende: hyppige besøk, injeksjoner, usikkerhet. Psykologisk støtte, informasjon og realistiske forventninger er like viktig som medisinene.