Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Sensorineuralt hørselstap (nervdøvhet): Årsaker, diagnostikk og rehabilitering

Sensorineuralt hørselstap (nervdøvhet): Årsaker, diagnostikk og rehabilitering

Sensorineuralt hørselstap (SNHL) er en permanent hørselstap forårsaket av skade på det indre øret (sneglehuset/hårceller), hørselsnerven (n. vestibulocochlearis) eller de sentrale hørselsbanene i hjernen. Det er den hyppigste typen permanents hørselstap hos voksne.

Årsaker

  • Presbyakusi (aldershørselstap): Gradvis tap av hårceller, ofte hyppige toner først. Ofte kombinert med støvhørsel (rekrutmentsfenomen).
  • Støyskade: Arbeidsrelatert (industri, musikk, militært) eller fritidsstøy (hodefoner, konserter). Kumulativ.
  • Ototoxisitet: Aminoglykosider, cytostatika (cisplatin), loop-diuretika, salicylater (høy dose).
  • Infeksjoner: Meningitt, mumps, røde hunder, CMV (kongentialt), syfilis, Lyme, HIV.
  • Autoimmun/vascular: Autoimmun indre øres sykdom (AIED), vaskulitt, mikroinfarkter, Menières sykdom.
  • Traume: Skallebrudd (longitudinell fraktur gjennom sneglehus), akustisk traume (eksplosjon).
  • Tumorer: Vestibuløsskjoldnevrinom (akustikusnevrinom) – unilateralt, progressivt hørselstap + tinnitus/balanseproblemer.
  • Genetisk: Connexin 26 (GJB2) mutasjoner – hyppigst årsak til kongenitalt SNHL.
  • Idiopatisk plutselig døvhet (SSNHL): Akutt debut, ofte unilateral. Medisinsk nødssak – behandling innen 72 timer (systemiske/intratympaniske steroid).

Symptomer

  • Redusert hørelse (hyppige toner først → taleforståelse i støy).
  • Tinnitus (ringing, hissing, roaring) – ofte første symptom.
  • Rekrutment (lavt høres ikke, høyt høres ubehagelig høyt).
  • Svimmelhet/balanseproblemer (ved vestibulær påvirkning).
  • Barn: Manglende talestimulering, ikke respons på navn/lyd, forsinket tale.

Diagnostikk

  • Otoskopi (utelukke konduktivt komponent).
  • Audiometri: Toneterapi (luft- og benledning), taleaudiometri. Visner audiogram (hyppige toner).
  • Tympanometri (utelukke middelørepatologi).
  • OAE (otoakustiske emisjoner) – screener hårcellefunksjon (nyfødte).
  • BERA/ABR (hjernestammevokerte respons) – objektiv, barn/ussamarbeidsvillige, retrokokleær patologi.
  • MRI hjernestamme (ved asymmetrisk hørselstap, tinnitus, mistanke om nevrinom).
  • Genetisk testing (ved kongenitalt/familiært).

Behandling og rehabilitering

  • Høreapparat (digital, programmable): Førstevalg ved mild–alvorlig SNHL. Øker SNR, reduserer kognitiv belastning, demensrisiko, sosial isolasjon. Tidlig tilpasning avgjørende.
  • Cochlea-implantat (CI): Ved alvorlig–dyp SNHL der høreapparat ikke gir tilstrekkelig taleforståelse. Elektrisk stimulering av hørselsnerven. Barneimplantasjon < 12 mnd gir best taleutvikling. Voksne med postlingualt tap: Høy suksessrate.
  • Bone-anchored hearing aids (BAHA) / aktivt middeløreimplantat: Ved konduktivt/blandet tap eller enkeltsidig døvhet (SSD).
  • Medikamenter: Steroid (SSNHL, AIED), betahistin (Menières). Ingen medikamenter kurerer permanents SNHL.
  • Kommunikasjonsstrategier: Leppeablesning, god belysning, redusere bakgrunnsstøy, FM-systemer.
  • Tale- og språkterapi: Barn med kongenitalt SNHL, voksne etter CI.

Forebygging

  • Hørevern (passiv/aktiv) ved støy > 80–85 dB(A).
  • 60/60-regel for hodefoner: Maks 60 % volum, 60 min per time.
  • Unngå ototoxiske medikamenter hvis mulig, overvåk hørelse under behandling.
  • Behandle øreinfeksjoner raskt.