Demens (senilitet): Årsaker, typer og hva som kan forebygges

Demens er et fellesbegrep for sykdommer som gir progresiv nedgang i kognitive evner: hukommelse, tenkning, orientering, språk og dømmekraft. Personlighetsendringer er vanlig. «Senilitet» er en utdatert, stigmatiserende term – vi bruker demens.

Vanligste årsaker

• Alzheimers sykdom (60–70 %): amyloid-plakker og tau-tangles. Startar med hukommelsesvansker for nylige hendelser. Alder er største risikofaktor.
• Vaskulær demens (15–20 %): etter slag eller småkarsykdom. Trappestegvis forverring.
• Lewy-body demens: visuell hallusinasjoner, parkinsonisme, svingende kognisjon.
• Frontotemporal demens (FTD): tidlig personlighetsendring, språkforstyrrelse, ofte før 65 år.
• Blandet demens: ofte Alzheimer + vaskulær.

Reversible årsaker (ca. 10 % av tilfeller) – alltid utredes!

• B12-/folat-mangel, hypotyreose
• Normaltrykks hydrocephalus (gangvansker, urininkontinens, demens)
• Depresjon («pseudodemens»)
• Medikamentbivirkninger (antikolinergika, benzodiazepiner, opioider)
• Alkoholmisbruk (Wernicke-Korsakoff)
• Hjernesvulst, subduralhematom

Andre nevrologiske sykdommer som gir demens

Parkinsons sykdom, Huntingtons sykdom, Creutzfeldt-Jakob, HIV, skadet hjerne (TBI), sklerose (MS).

Forebygging – hva viser forskning?

Ingen garanti, men evidens støtter:

• Fysisk aktivitet (150 min/uke moderat)
• Middelhavskost (grønt, fisk, olivenolje, nøtter)
• Kognitiv trening / livslang læring
• Sosielt engasjement
• Behandling av høyt blodtrykk, diabetes, kolesterol
• Unngå røyk og overflødig alkohol
• God søvn, stresshåndtering

Diagnose og oppfølging

Kognitiv testing (MMSE, MoCA), blodprøver, hjerneskanning (CT/MR), spinalvæskeanalyse (biomarkører). Tidlig diagnose gir tid til planlegging, medikamenter (kolinesterasehæmmere, memantin), støttetiltak og deltakelse i egne avgjørelser.