Den engelske svettesyke (Sweating Sickness): Historisk mysterium med høy dødelighet

Den engelske svettesyke (sudor anglicus) ramset England og Europa i fem epidemier mellom 1485 og 1551. En akutt, dramatisk sykdom med svært høy dødelighet (dødsfall innen timer), som primært ramte unge, rike menn. Årsak fortsatt ukjent.

Epidemier

• 1485: Etter Henry VII's ankomst London (muligens fra franske leiesoldater)
• 1492, 1502, 1507, 1517: Mindre utbrudd
• 1528: Stor epidemik spredte seg til Europa (Sverige, Danmark, Norge, Polen, Russland, Nederland, Belgia)
• 1551: Siste kjente utbrudd, beskrevet av John Kaye (president, Royal College of Physicians)

Klinisk bilde (ifølge Kaye)

1. Angstfase: Plutselig intensiv angst
2. Kuldefase (0,5–3 timer): Kald vibrasjoner, rister, svimmelhet, hodepine, smerte i nakke/skuldre/lemmer
3. Svette/varmefase: Intens svetting, delirium, hodepine, rask puls, intens tørst, hjertebank, brystsmerter
4. Kollaps/død: Generell utmattelse, søvntrang, død

Sykdomsforløp: Timer til maks 14 dager (epidemien varerte). Overlevende fikk immunitet.

Forslag til årsak (ingen bevis)

• Gjentagende feber (relapsing fever): Borrelia, overført av flått/lus. Sommerutbrudd stemmer. Men: ingen svart skorpe (eschar) ved flåttbitt.
• Hantavirus: Gir lungesykt/sykdom med feber, men epidemiologi stemmer dårlig.
• Kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalomyelitt: Ikke akutt dødelig.
• Influenza / annen virus: Unik klinisk bilde, demografisk mønster (rike menn) uvanlig.

Historisk betydning

En av få epidemiske sykdommer som prefererte rike/velstående (bedre ernæring → sterkere immunreaksjon / cytokinstorm?). Forsvant mystisk – muligens pga. immunitet i befolkning, klimaendringer, eller at vektoren (gnager/insekt) forsvant.

Forblir et av medisinhistoriens store uoppklart mysterium.