Tykktarmsparasitter: Typer, smitteveier, symptomer og behandling

Hva er tykktarmsparasitter?

Parasittiske organismer (ormer/helminter og protozoer) som lever i tykktarmen (colon). Vanligst i mukosa / lumen. Kan gi symptomer eller være asymptomatiske bærere.

Vanlige parasitter

• Ormer (helminter): Trådorm (Enterobius), tyktarm (Trichuris), hestehaleorm (Strongyloides), bandormer (Taenia – via kjøtt).
• Protozoer: Giardia lamblia, Entamoeba histolytica (amøbedyse), Cryptosporidium, Blastocystis (omstridt patogenese).

Smitteveier

• Fekal-oral: forurenset vann, mat (urenskjet drikkevann, urentvettede grønnsaker).
• Kontakt med smittet (dårlig håndhygiene etter toalett).
• Seksuell (anal-oral kontakt).
• Zoonotiske: fra dyr (hunder, katter, husdyr) – god håndhygiene etter kontakt.

Symptomer

• Diaré (akutt/kronisk), ofte slim/blod (amøber).
• Buksmert, kramper, blåst.
• Vektfall, ernæringsmangel (jern, B12, protein).
• Kvalme, oppkast.
• Anal kløe (trådorm – natt).
• Allmennelende: tretthet, feber (ved invasjon).

Diagnostikk

• Avføringprøve: mikroskopi (egg, cyster, trofozoitter) – ofte 3 prøver på forskjellige dager.
• PCR / antigen-test (sensitivere, spesifikke).
• Kolonoskopi ved usikkerhet / alvorlige funn.

Behandling

• Mebendazol / albendazol (bredt spekter ormer).
• Metronidazol / tinidazol (Giardia, Entamoeba).
• Nitazoxanid (Cryptosporidium).
• Ivermektin (Strongyloides).
• Behandling av husstandsmedlemmer samtidig (trådorm).
• Kontrollprøve 2–4 uker etter.

Forebygging

• Rent drikkevann, god matkjemi (vask, varmebehandling).
• Håndvask med såpe etter toalett, før matlaging, etter dyrkontakt.
• Unngå rå/understekt kjøtt/fisk.
• Rutinemessig avorming av kjæledyr.