QT-intervall: Hva det er, hvorfor det betyr noe, og medisiner som påvirker det
QT-intervallet er en måling på et elektrokardiogram (EKG) som viser tiden det tar for hjertets ventrikler å repolarisere (lade seg opp elektrisk) etter en sammentrekkning. En forlenget QT-intervall kan være farlig og øke risikoen for alvorlige hjerterytmestoornisjer.
Hva skjer ved repolarisering?
Når hjertet slår, trekkes ventrikler sammen (depolarisering), så må de lade seg opp igjen (repolarisering) før neste slag. QT-intervallet måler nettopp denne repolariseringsfasen. Hvis den tar for lang tid, kalles det langt QT-syndrom.
Hvorfor er det viktig?
- Langt QT-syndrom kan føre til livstruende arytmier og plutselig hjertestans, spesielt hos unge og idrettsutøvere.
- Selv en litt forlenget intervall uten syndrom er viktig å kjenne til, da mange vanlige medisiner kan forlenge det ytterligere.
Årsaker til forlenget QT-intervall
Medfødt (genetisk)
Noen er født med genetisk anlegg for langt QT-syndrom.
Oppkvemt (ofte medisinsk utløst)
En rekke vanlige medisiner kan forlenge QT-intervallet, blant annet:
- Antidepressiva (SSRI/SNRI): citalopram, escitalopram, fluoksetin, paroksetin, sertralin
- Antipsykotika: ziprasidon
- Antibiotika: makrolider, fluorkinoloner
- Antimykotika: fluconazol, ketokonazol
- Antihistaminer, ADHD-medisiner, visse hjerterytmemedisiner (mexiletin)
Merk: Disse medisinene gir ikke nødvendigvis langt QT-syndrom hos friske, men bør unngås eller brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent risiko.
Hva bør du gjøre?
- Spør legen din om QT-intervallet ditt ved EKG-undersøkelse.
- Informer alltid ny lege/legemiddelutleverer om du har langt QT-syndrom eller tar medisiner på listen over.
- Ikke slutt å bruke reseptede medisiner uten å rådføre deg med lege.
Konklusjon
QT-intervallet er en enkel, men viktig måling på EKG. Å kjenne til egen status og hvilke medisiner som kan påvirke det, kan redde liv.