PABA-solkremer: Historie, virkning, risiko og moderne alternativer

PABA (para-aminobenzosyre) var det første kommersielle UVB-filteret i solkrem (1970-tallet). Det absorbere UVB-stråling (som forårsaker solbrentning og bidrar til hudkreft).

Fordeler (tidligere)

• God hudhaftelse (vann/svettmotstand).
• Effektivt UVB-beskyttelse.

Ulemper og risiko (fået den faset ut)

• Ingen UVA-beskyttelse: UVA forårsaker hudaldring (rynker, pigment) og bidrar til hudkreft. Moderne solkremer må være bredspekter (UVA+UVB).
• Allergi/irritasjon: Kontaktallergi, fotoksisk reaksjon, akneform utslett, kløe, brennende.
• Flekkende: Gul farge på klær.
• Mulig genotoksisitet: Dyrestudier viste DNA-skade og økt hudkreftsrisiko ved UV-eksponering *med* PABA. Menneskestudier ikke konklusive, men prinsippet om forebygging førte til at produsenter fjernet det.

Moderne anbefalinger

• Bruk bredspekter solkrem (UVA + UVB), SPF 30+.
• Filtre: Organiske (avobenzon, octokrylen, mexoryl, tinosorb) og/eller mineraliske (titandioksid, sinkoksid).
• Merket «PABA-fritt» er standard i dag.
• PABA-derivater (f.eks. padimate O / octyl dimetyl PABA) finnes fortsatt i noen produkter, men er mindre vanlige og har lignende profil.

Les alltid ingredienslisten. Solvaner (skygge, klær, hatt) er viktigst.