Hva er PABA (para-aminobenzosyre)?
PABA (para-aminobenzosyre) – vitamin B10, solbeskyttelse og mer
PABA (4-aminobenzosyre) er en vannløselig organisk syre, tidligere klassifisert som vitamin B10 (noen bakterier syntetiserer folat fra PABA). I dag regnes det som «vitamin-lignende» / nutraceutical. Brukes i kosttilskudd, hudpleie, og tidligere i solkrem.
Historisk bruk i solkrem
- 1940–80-tallet: Første effektive UVB-filter (absorberer 290–320 nm).
- Forskn viste: PABA kan generere fritt radikaler ved UV-eksponering → DNA-skade, evt. økt hudkreftsrisiko (fototoksisitet, fotogenisitet).
- Kontaktallergi / fotokontaktallergi relativt vanlig.
- Fjernet fra de fleste moderne solkremmer (erstattet av stabilere, bredere spekter filtre: avobenzon, oktokrylen, Tinosorb, mexoryl, fysikalske filter ZnO/TiO2).
- Finnes fortsatt i noen eldre formulerter / billigvarer – les ingrediensliste.
Naturlige kilder
- Fullkorn (hvete, ris, havre), kværner, gjær.
- Lever, nyre, egg.
- Spinat, grønnsaker, nøtter, bønner.
- Darmbakterier produserer PABA (bidrar til folat-status).
Medisinske bruksområder (dokumentert / undersøkt)
| Indikasjon | Evidens / Kommentar |
|---|---|
| Dermatitt herpetiformis (celiaki-assosiert) | Klinisk effekt (200–400 mg 3–4 ggr/dag) – mekanisme ukjent. |
| Sklerodermi / systemisk sklerose | Noen studier viser forbedret hudelasticitet / reduksjon av fibrose (høy dose, kontroversielt). |
| Peyronies sykdom (penis fibrose/plakker) | Små studier antyder effekt (kombinert med vitamin E). |
| Vitiligo (kombinert med UV-terapi) | Kan forbedre repigmentering (anekdotisk / liten studie). |
| Kvinners fertilitet / kvalitet på eggceller | Teoretisk (folatsyntese), mangler store RCT-er. |
| Grå hår (forebygging) | Ingen vitenskapelig bevis. |
