Sovnretningslinjer etter hjernerystelse: Hva du bør vite

Er det farlig å sove etter hjernerystelse?

Nei, sove er ikke farlig – det er nødvendig for heling. Men overvåking er avgjørende de første 12–24 timene for å oppdage eventuell intracraniel blødning eller svulling som kan forverre tilstanden.

Anbefalte retningslinjer

1. Akutt vurdering: Alle med mistenkt hjernerystelse bør undersøkes av lege (legevakt/akuttmottak) så snart mulig.
2. Innleggelse/observasjon: Ved alvorlighetsgrad (GCS < 15, fokusert nevrologisk utfall, alders > 65 år, koagulopati, alkohol/drugs) anbefales observasjon 12–24 timer.
3. Vekningstest (hvis sendt hjem): En ansvarlig voksen skal våkne pasienten hver 2.–3. time de første 12–24 timene for å sjekke:
   • Bevissthetsgrad (responsivitet, orientering)
   • Pupillstørrelse og reaksjon (like store? reagere på lys?)
   • Motorikk (kan bevege armer/bein like mye?)
   • Tale (sløret? forvirret?)
   • Kramper/krampelanfall
4. Advarsler (søk akutt hjelp ved):
   • Voksende hodepine som ikke bedres av paracetamol
   • Repetert oppkast
   • Forvirring, uvanlig atferd, vanskelig å vekke
   • Ulike pupiller, dobbeltsyn
   • Svakhet/lamhet i arm/bein
   • Blødning fra øre/nese (basilar skullfraktur)
   • Krampelanfall

Smertestillende

• Tillatt: Paracetamol (maks 4 g/døgn voksne).
• Unngå: NSAID-er (ibuprofen, diklofenak, aspirin) – øker blødningsrisiko. Opioider – kan svekke bevissthet/pust.

Aktivitet og restitution

• Fysisk og kognitiv hvile 24–48 timer (ingen skjermer, lesing, sport).
• Gradvis opptrening over dager/uker guidet av symptomer (Return-to-learn/work/sport protokoller).
• Unngå risiko for ny hodeskade til fullt symptomfri.

Barn og eldre

Lavere terskel for observasjon. Barn kan ikke artikulere symptomer like godt. Eldre har økt risiko for subduralhematom (ofte forsinket debut).