Sialolitiase (Spyttekløppsteiner): Symptomer, diagnostikk og behandling

Hva er sialolitiase?

Sialolitiase (også kalt sialolitiasis) er dannelse av kalkulerte steiner (sialoliter) i spyttkjertlene eller deres utløpsganger. Det er den hyppigste sykdommen i store spyttkjertler (ofte 30–40% av alle spyttkjertelsykdommer).

Anatomi og forekomst

Steinene varierer fra <1 mm til >3 cm («giant sialolith»). Ofte flerestående.

Årsaker og patofysiologi

• Stase (stagnasjon) av slem: Hovedfaktor. Redusert slemflyt → konsentrasjon av mineraler.
• Mukøst slem (submandibulær): Høy viskositet, rikt på mukoproteiner → kjernestoff for krystallisering.
• Kjemisk sammensetning: Hydroksyapatitt (kalsiumfosfat), kalsiumkarbonat, magnesium, ammonium. Organisk matrix (glykoproteiner, cellulære debris).
• Predisponerende faktorer:
  • Dehydrering (lav slemproduksjon).
  • Medisiner med anticholinerge bivirkninger (antidepressiva, antikoagulantia, diuretika, antipsychotika).
  • Strålningsterapi i hals/ansikt (skader kjertler → fibrose, stase).
  • Sjögrens syndrom (autoimmun tørrhet).
  • Traume / kirurgi i området.
  • Gutt, røyke (endrer slemmens sammensetning).

Symptomer

Typisk (obstruktiv)

• Måltidsrelatert svelging og smerte: Ved spising (se/lukt av mat) → slemproduksjon øker → trykk bygges opp bak steinen → smertefull svelging av kjertelen. Symtomene avtar etter måltid.
• Intermittent oppsvelling i lysken/submandibulært (ofte synlig/palperbar).
• Smerte kan stråle til øre, kjeve, hals.

Infeksjon (sekundær)

• Rødhet, varme, ømhet over kjertelen.
• Feber, generell påvirket tilstand.
• Eiterutløp fra gangåpning i munn (pus fra Whartons/Stensens papille).
• Absedanse (perikjertel abscess) – krever akutt drenering.

Asymptomatiske

Mange små steiner oppdages tilfeldig ved røntgen/ultralyd/MR/CT ved annen indikasjon.

Diagnostikk

• Klinisk: Palpasjon (bimanuell: en finger i munn gulv, en ute) – kan ofte palperes stein i gangen (submandibulær). Utmassering av gang → slem/eiter.
• Ultralyd (førstevalg): Sensitivitet >90% for stein >2 mm. Viser stein, gangdilatasjon, kjertelstruktur. Ingen stråling.
• CT (cone-beam CT / CBCT / MDCT): Sensitivitet ~98–100%. Viser små steiner (<2 mm), eksakt lokalisering, forhold til nerv (n. lingualis, n. hypoglossus), knokk. Lav dose protokoller.
• MR-sialografi: Ikke-invasiv visuell av gangsystem (T2-viktet). Ingen kontrast. God for strikturer, fistler.
• Konvensjonell sialografi (røntgen + kontrast): Invasiv, stråling, men gir dynamisk info om gangfunksjon. Nå nesten erstattet av MR-sialografi/CT.
• Røntgen (okalusjon / latero-mandibulær): Viser radiopake steiner (kalsiumrike). Urinsyre/cystin-steiner er radioløse.

Behandling

Konservativ (små steiner <3–4 mm, proximalt i gang / i kjertel)

• Hydrasjon: 2–3 L vann/dag.
• Sialagoger (slemstimulans): Sitronsaft, sukkerfri tyggis, pilokarpin (peroral/øyetårer) – øker slemflyt for å skylle ut stein.
• Varme pakninger + massasje over kjertelen (milkning mot gangåpning).
• Antibiotika ved tegn på infeksjon (penicillin, klindamycin).
• NSAID for smerte/betennelse.

Minimalinvasiv / endoskopisk (førstevalg for symptomatiske steiner >3–4 mm eller distalt i gang)

• Sialendoskopi (gullstandard i dag): Myk/rigid endoskop (0,8–1,6 mm) innført gjennom gangåpning → direkte visuell identifikasjon og fjerning av stein med kurv, ballongkateter, laser (Ho:YAG), eller litotriptor. Bevarer kjertel og gang. Lokalanestesi / generell anestesi. Dagkirurgi. Suksesstrate 85–95%.
• Transoralt steinfjerning (marsupialisering / slitning av gang): For store steiner nær gangåpning (submandibulær). Enkel, men risiko for striktur, nervskade (n. lingualis).
• ESWL (ekstrakorporeal stokkbølgelitotripsi): Fokuserte bølger knuser stein → fragmenter skylles ut. Mindre invasiv, men lavere suksessrate ved store/harde steiner, og risiko for vevskade. Brukes ofte som adjuvant til sialendoskopi.

Kirurgisk fjerning av kjertel (siste utvei)

• Submandibulærektomi: Ved gjentatte steiner, kronisk skleroserende sialadenitt, stor stein i dypt parenchym, mislykket sialendoskopi. Risiko: N. marginalis mandibulae (smilemuskel), n. lingualis, n. hypoglossus. Estetisk narbe i lyske.
• Parotidektomi (overfladisk/total): Ved parotissteiner som ikke nås endoskopisk. Risiko: N. facialis (viktig!).

Forebygging av resitiv

• God hydrasjon (2–3 L/dag).
• Unngå anticholinerge medisiner hvis mulig (vurdere alternativer).
• Sialagoger (sitron, tyggis) jevnlig.
• God oralhygiene (redusere bakteriell last → mindre infeksjon/stase).
• Kontroll av systemiske faktorer (Sjögren, diabetes).

Når akutt legekontakt?

• Raskt voksende svelging i hals/lysken med feber (absess / ludwigs angina – luftvei-trussel).
• Uholdbar smerte.
• Pustevansker (svelging truer luftveier).

Oppsummering

Sialolitiase er en vanlig, smertefull tilstand pga. steiner i spyttkjertler (ofst submandibulær). Nøkkelen er stase av mukøst slem. Diagnostikk med ultralyd/CT. Behandling har skiftet fra kirurgisk fjerning av kjertel til organbevarende sialendoskopi som førstevalg. Forebygging: drikk vann, stimuler slemflyt, unngå anticholinerga. Ved tegn på absess / luftveispåvirkning – akutt innleggelse.