CD4-telling: Nøkkeltall for immunstatus ved HIV
CD4-tellingen måler antallet CD4+ T-lympfocytper (hjelperceller) per mikroliter blod. Disse cellene er «sjefene» for immunforsvaret – de koordinerer angrep på virus, bakterier, sopp og kreftceller. HIV infiserer og ødelegger nøyaktig disse cellene.
Hvorfor CD4-telling er avgjørende ved HIV
- Beste indikator på immunsystemets styrke og stadie av HIV-sykdom.
- Bestemmer behov for profylaktisk behandling mot oportunistiske infeksjoner.
- Overvåker virkning av antiretroviral terapi (ART).
- Beslutter når ART skal startes (i dag: umiddelbart ved diagnose, uavhengig av CD4).
Referanseverdier (ca.)
| CD4-telling (celler/µL) | Tolkning |
|---|---|
| > 500 | Normal immunfunksjon (HIV-negativ: ofte 600–1500) |
| 350–500 | Lett immunpåvirkning |
| 200–350 | Moderat immunsvikt – start profylakse mot Pneumocystis jirovecii (PCP) |
| < 200 | AIDS-definerende immunsvikt – høyt risiko for oportunistiske infeksjoner (PCP, toxoplasmose, CMV, MAC, cryptokokkose). Profylakse obligatorisk. |
| < 50 | Alvorlig immunsvikt – risiko for alvorlige OI, demens, væksthormon. |
Faktorer som påvirker målingen
- Dagvariasjon: høyere om kvelden enn morgen.
- Akutt sykdom (influensa, infeksjon) – midlertidig fall.
- Stress, trening, graviditet, medisiner (kortison, kjemoterapi).
- Laboratorievariasjon (ca. 10–15 %).
Derfor: Trender over tid er viktigere enn enkeltmålinger. Måles typisk hvert 3–6 mnd ved stabil ART.
Virale last (HIV-RNA) – den andre nøkkelen
Mens CD4 viser immunstatus, viser virallast replikasjon og smittsomhet. Mål: undetektabel virallast (< 20–50 kopier/mL) på ART. Det gir normal livslengde, forhindrer overføring (U=U: Undetectable = Untransmittable) og lar CD4-tellingen stige (typisk 50–150 celler/år de første årene).
Praktisk råd
Ta ART daglig som foreskrevet. Hold avtaler for blodprøver. Rapporter nye symptomer (feber, hoste, vekttap, nevrologiske tegn) umiddelbart. Med dagens behandling er HIV en håndterbar kronisk sykdom, ikke en dødsdom.
Tidligere:Blærekreft hos menn: Risikofaktorer, symptomer og behandlingsvalg
Neste:Røde hudlesjoner: Vanlige årsaker, morfologi og diagnostiske nøkler
