Tegn på intellektuell funksjonsnedsettelse (tidligere mental retardasjon)

Diagnostiske kriterier

Intellektuell funksjonsnedsettelse (intellectual disability) diagnostiseres basert på tre kriterier (ifølge DSM-5 og ICD-11):

1. Redusert intellektuell evne: IQ < 70 (vanligvis 2 standardavvik under gjennomsnitt)
2. Redusert adaptiv funksjon: Vansker med dagligdags ferdigheter (kommunikasjon, selvpleie, sosiale ferdigheter, skole/arbeid)
3. Debut før 18 års alder

Alvorlighetsgrader

Grad	IQ-område	Typiske trekk	Andel
Lett	50–69	Forsinket språk, kan lære selvpleie, lese/skrive grunnleggende, ofte uavhengig voksne	~85 %
Moderat	35–49	Tydelig utviklingsforsinkelse, begrenset språk, trenger støtte i dagliglivet	~10 %
Alvorlig	20–34	Mye begrenset språk/motorikk, behøver omfattende pleie	~4 %
Dyp	< 20	Minimalt språk, total avhengighet av pleie, ofte medfølgende fysiske lidelser	~1–2 %

Tidlige tegn hos barn

• Forsinkede motoriske milepæler (sitte, gå)
• Sen taleutvikling, begrenset vokabular
• Vansker med å forstå instruksjoner
• Lite interaksjonslyst, redusert nysgjerrighet
• Vansker med lege og sosiale spill
• Repetitiv atferd

Kognitive trekk (barn og voksne)

• Konkret, bokstavelig tenkming – vanskeligheter med abstraksjoner, metaforer, hypotetiske situasjoner
• Redusert evne til generalisering (overføre læring til nye situasjoner)
• Minnesvikt, spesielt arbeidsminne
• Vansker med planlegging, problemløsning, logisk resonnement

Adaptiv atferd kan maske vansker

Barn med lett funksjonsnedsettelse kan kompensere med sosial charme, rutine eller etterligning, noe som forsinkes oppdagelse. Lærere og foreldre bør være obs på diskrepans mellom skoleprestasjoner og forventninger.

Vurdering og diagnostikk

• Standardiserte IQ-tester (WISC, WAIS)
• Adaptiv atferds-skalaer (Vineland, ABAS)
• Medisinsk utredning for årsak (genetisk, metabolsk, neurologisk)
• Utesluttelse av hørsels-/synsproblemer, ADHD, autisme

Støtte og tiltak

Tidlig innsats avgjør prognose:

• Spesialpedagogisk tilrettelegging
• Kommunikasjonstrening (AAC ved behov)
• Sosial kompetansetrening
• Selvpleie- og hverdagsferdighetstrening
• Overgangsplanlegging til voksenlivet (arbeid, bolig, fritid)

Med riktig støtte kan mange leve relativt selvstendige liv.