Identitetsforstyrrelser – Kjønnsinkongruens og dissosiativ identitetsforstyrrelse

Identitetsforstyrrelser omfatter ulike tilstander hvor personens opplevelse av egen identitet er i konflikt med biologisk/ sosial realitet. De to mest kjente er:

1. Kjønnsinkongruens (tidligere kjønnsidentitetsforstyrrelse)

• Varig uenighet mellom erfart kjønn og tilordnet kjønn ved fødsel.
• Kan debutere i barndom eller voksnenlivet.
• Kan gi alvorlig dysfori (lidelse) – depresjon, angst, selvmordsrisiko.
• Behandling: psykososial støtte, hormonterapi (pubertetsblokkere, kjønnsbekreftende hormoner), kirurgi (bryst, genitalrekonstruksjon) etter individuell vurdering (WPATH-standards).
• Diagnose i ICD-11: «Kjønnsinkongruens» (ikke lenger psykisk lidelse).

2. Dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID) – tidligere multipel personlighetsforstyrrelse

• To eller flere distinkte personlighets tilstander («alters») med egen hukommelse, atferd, identitet.
• Gaps i hukommelse (amnesti) for hverdagshendelser/traumatiske hendelser.
• Tidlig, alvorlig, gjentatt trauma (seksuelt/fysisk misbruk) i barndommen er sentral etiologi.
• Behandling: langsiktig psykoterapi (fasebasert: stabilisering, traumaarbeid, integrasjon). Mål: samarbeid/integrasjon mellom deler, redusert dissosiasjon.

Samfunnsmessig og faglig status

Begge diagnostiser er etablerte i DSM-5-TR og ICD-11. Faglig konsensus: reelle, alvorlige tilstander som krever respektfull, evidensbasert behandling. Stigmatisering og medierens sensasjonalistiske fremstilling skader pasienter.