Differensialfarging – prinsipper og anvendelse i mikroskopi
Differensialfarging er samlebegrep for fargemetoder som gjør det mulig å skille ulike celltyper eller bakteriegrupper i mikroskopet. Ved å bruke flere fargestoff i sekvens (farging, decolorisering, motfarging) får celler ulike farger basert på veggbygg, metabolisme eller granulinnhold.
Klassisk eksempel: Gram-farging
- Primærfarging: krystallfiolett (alle blå).
- Mordant: jodløsning (binder farge).
- Decolorisering: alkohol/aceton (Gram-negative mister farge).
- Motfarging: safranin/fuksin (Gram-negative blir rosa/rød).
Resultat: Gram-positive = blå/lilla (tykk peptidoglykanvegg). Gram-negative = rosa/rød (tynn vegg, ytre membran).
Andre differensialfarginger
- Ziehl-Neelsen (auramin-rhodamin): mykobakterier (røde) vs bakgrunn.
- Wright/Giemsa: blodceller – eosinofiler (rosa granuler), neutrofiler, lymfocyt er.
- PAS, GMS, Congo red: sopp, amyloid, mukopolysaccharider.
Fargen, formen og arrangemenet gir raske diagnostiske ledetråder.
Tidligere:Roseflekk (tyfoidfeber) – symptom, diagnostikk og behandling
Neste:Symptomer på spiserørssvulst (øsofaguscancer) – fra tidlig til avansert stadie