Måling av trykk i hjerne-ryggmargsvæsken (CSF) – metoder og indikasjoner
Den vanligste metoden er lumbalpunktjon (spinalpunktjon). Pasienten ligger på siden med knær mot brystet. Etter lokalbedøvelse settes en tynn nål mellom to lumbale ryggvirvler inn i subaraknoidalrommet. Nålen kobles til en manometer som viser trykket i mm H₂O (normal 70–180).
Alternativer når lumbalpunktjon er utrygg
- Cisternal punktjon: nål i cisterna magna ved foramen magnum (krever fluoro).
- Ventrikulær kateter: borres hull i kraniet, kateter plasseres i en hjerneventrikel (ofte i intensivavdeling for kontinuerlig overvåking).
Når brukes målingen?
- Mistanke om hydrocephalus («vann på hjernen») –født eller oppkvart (infeksjon, stroke, tumor, traume).
- Vurdering av intrakraniellt trykk før punktjon: oftalmoskopi for å sjekke papilledem (svulstet blindekverne). Hvis tilstedeværende – lumbalpunktjon kan forårsake herniasjon og er forbudt.
Tolking
Høyt trykk (>180 mm H₂O) støtter hydrocephalus eller intrakraniell hypertensjon. Lavt trykk kan tyde på lekkasje eller dehydrasjon.
Tidligere:Symptomer på alkoholforgiftning – livsfarlig tilstand som krever rask handling
Neste:Medisinske overvåkingsmonitere – typer, bruk og begrensninger
