Afferent pupillær defekt (Marcus Gunn pupil): Et viktig øyeklinisk tegn på opticuspatologi

Et afferent pupillært defekt (APD) / Marcus Gunn pupil er et objektivt tegn på at ett øye har redusert afferent (innkommende) lysfølsomhet pga. skade på opticusnerven, retinal gangceller eller stor skade på kloroid/retina. Det er IKKE en anisokori (ulike pupilstørrelser i hvile).

Patofysiologi

Pupillært lysrefleksbue: Retina → opticusnerv → kjazemerhjernen (pretektalt område) → Edinger-Westphal-kjerne (parasympatisk) → cilioganglion → sfinkterpupillae-muskel → pupillarkontraksjon. Konsensuelt respons: Lys i ett øye gir kontraksjon i begge.

Swinging Flashlight Test (utkultingsteknikk)

1. Mørk rom, pasient fikserer fjernt objekt.
2. Lys skiftes raskt (2–3 sek) mellom øynene.
3. Normalt: Begge pupiller kontraherer like raskt/sterkt.
4. APD positivt: Når lys flyttes fra sunt øye → skadet øye: skadet øyes pupill *dilaterer* (paradox respons) pga. redusert afferent signal → hjernen «tror» det er mørkere.

Årsaker (differentierdiagnose)

Klinisk betydning

• APD er et *tegn*, ikke en diagnose – krever videre utredning (MR hjerne/orbit, OCT, VF, blodprøver).
• Relativt APD (skadet øye reagere, men svakere) vs. Absolutt APD (ingen respons).
• Kan være det *eneste* objektive funnet ved tidlig optikusnevritt / normotensjonsglaukom.

Behandling

Avhenger av årsak: Kortikosteroider (optikusnevritt / AION – omstridt nytte), glaukombehandling (senk IOP), kirurgi (tumor/dekompresjon), immunmodulering (MS/NMOSD/MOG).