Intramuskulær injeksjon – teknikk, steder, medisiner og hjemmebruk

En intramuskulær (i.m.) injeksjon leverer medisin direkte i en muskel, fra der den absorberes til blodstrømmen. Brukes når oral rute ikke egner seg (tarmopptak, brytning ned) eller rask virkning ønskes.

Vanlige medisiner

• Vaksiner (influensa, difteri-tetanus-pertussis, HPV, COVID-19).
• Antibiotika (penicillin, ceftriakson).
• Kortikosteroider (depotpreparater).
• Smertestillende (ketorolac, morfin).
• Hormoner (testosteron, Depot-medroxyprogesteron).
• Vitamin B12.

Injeksjonssteder

• M. vastus lateralis (lår): Foretrukket ved barn, voksne, selv-injeksjon. Lett tilgjengelig, stor muskel, færre store nerver/kar.
• M. deltoideus (skulder): Vaksiner voksne, små volum (<2 ml).
• M. gluteus medius (ventrogluteal): Sikrest for store volum (>2 ml), unngår ischiadikus-nerv. Krever assistent.
• Dorsogluteal (sete): Ikke lenger anbefalt (risiko for nervskade, tykk fettlag).

Teknikk (grunnleggende)

1. Håndhygiene, sterile håndsker.
2. Velg nål: 22–25 G, 25–38 mm (avh. muskeltykkelse, medisinviskositet).
3. Desinfiser huden (klorheksidin/spiritus), la tørke.
4. Spenn huden, innstikk 90° raskt.
5. Aspirasjon (trekk litt på stampen) – hvis blod: trekk ut, bytt sted.
6. Injiser sakte, trekk ut nål, trykk med gaze (ikke masser).
7. Nål i skarpbeholder umiddelbart.

Hjemmeinjeksjon

Mulig etter opplæring fra sykepleier/lege. Viktig: rotering av steder, korrekt avfallshåndtering, genbruik av nål ALDRI.