Brokk (hernie): Typer, symptomer, behandling og kirurgi

Hva er en brokk?

En brokk (hernie) oppstår når indre organer (ofte tarm) presser seg gjennom en svakhet eller åpning i muskulaturen/fasciaen som normalt holder dem på plass. Hyppigst i lysken (inguinal), navle (umbilikal), operasjonsnarver (incisional), hals (femoral) og횡隔膜 (hiatus).

Vanlige typer

• Inguinalbrokk (lysken): Hyppigst hos menn. Indirekte (medfødt svake punkt) eller direkte (forverret vegg).
• Femoralbrokk (hals): Hyppigst hos kvinner, høyere risiko for inkarsering.
• Umbilikalbrokk (navle): Vanlig hos spedbarn (lukker ofte spontant), voksne (overvekt, graviditet, ascites).
• Incisionalbrokk (narvebrokk): Etter bukhirurgi (10–20%).
• Hiatusbrokk: Mave presser opp gjennom횡隔膜 – gir reflyks, ikke synlig bulge.

Symptomer

• Synlig/følelig bulge som kommer ved hoste, løfting, trøkking – forsvinner ved ligging.
• Smerte / ubehag ved belastning.
• Ved inkarsering (tarm fanget, ikke reduserbar): intens smerte, oppkast, absutt ileus, rødhet over brokk – akutt kirurgisk nød.
• Ved strangulering (blodtilførsel avkuttet): feber, sepsis, peritonitt – livstruende.

Konservativ behandling (kun valgte tilfeller)

• Små, asymptomatiske inguinalbrokker hos menn – «watchful waiting» er akseptert (lav risiko for inkarsering ~0,2%/år).
• Brokkbelte / trusse – kun midlertidig, kurerer ikke, kan gi falsk trygghet, hudirritasjon. Ikke anbefales rutinemessig.
• Livsstil: unngå tung løfting, behandle hoste, forebygg forstoppelse (fiber, væske), vektreduksjon, røykeslutt.

Kirurgisk behandling (definitive kur)

Indikasjon: Symptomatisk brokk, inkarsering/strangulering, økende størrelse, pasientønskje, estetisk.

Teknikker

• Åpen reparasjon (Lichtenstein): Nett (mesh) foran tarmkanalen. Lokalanestesi / spinal / generell. Lav residivrate (<1–2%).
• Laparoskopisk (TAPP / TEP): Nett foran peritoneum (preperitonealt). Mindre postoperative smerter, raskere retur til arbeid, lavere risiko for kronisk smerte. Krever generell anestesi. Litt høyere risiko for alvorlige komplikasjoner (blase, tarm, blodårer) ved uerfarne kirurger.
• Robottassistert: Som laparoskopi, høyere kostnad.

Valg av metode: pasientfaktorer, brokktype, kirurgens erfaring, pasientpreferanse.

Postoperativt

• Samme dags utgang (dagkirurgi) vanlig.
• Smerter: paracetamol + NSAID, evt. lavdose opioider første dager.
• Unngå tung løfting (>5–10 kg) i 4–6 uker.
• Gå mye, unngå forstoppelse (lavterer, væske).
• Dusj etter 24–48 timer (avhengig av sårklosning).
• Kontakt lege ved: feber, økende smerte, rødhet/varme/vekst ved sår, vanskeligheter med å tisse, oppkast.

Residiv

1–5% avh. type/teknikk. Risikofaktorer: infeksjon, overvekt, kronisk hoste, forstoppelse, steroidbruk, dårlig ernæring, teknikk. Residiv opereres ofte laparoskopisk hvis første var åpen, og omvendt.

Spesiell: Hiatusbrokk / reflyks

• Behandling: Livsstil (vekttap, høydet hodeende, unngå store måltider før seng, unngå utløsere), PPI (protonpumpehemmer).
• Kirurgi (fundoplikasjon – Nissen/Toupet) ved refrakter reflyks, stor brokk, pasientvilje. Laparoskopisk.

En brokk forsvinner ikke av seg selv (unntatt spedbarns umbilikal). Ved plutselig smerte, rødhet, oppkast over brokk: søk akutt lege – kan være strangulering.