Cytomegalovirus (CMV) – forståelse, forebygging og behandling

Cytomegalovirus (CMV), også kalt Human Herpesvirus 5 (HHV-5), er et herpesvirus som infiserer fleste mennesker i løpet av livet. Hos friske voksne er infeksjon ofte asymptomatisk eller gir mild mononukleose-lignende sykdom (feber, sår hals, lett hepatitt). Viruset forblir latent i T-celler og kan reaktiveres ved immunsuppression (aldring, HIV, transplantasjon, kreftbehandling).

Overføring og risikogrupper

Smitte skjer via kroppsvæsker: spytt, sæd, blod, urin, brystmelk, tårer. Mest kritisk: fødsmorsinfeksjon (kongenital CMV) – kan føre til døvhet, blindhet, utviklingsforsinkelse, mikrocefali, lever/lunge-svikt hos nyfødt. Immunsupprimerte (transplantasjonspasienter) risikerer alvorlig organskade (retinitt, pneumonitt, gastrointestinalt).

Forebygging (profylakse)

• CMV-immunoglobulin (CMV-IGIV) – gis intravenøst til transplantasjonspasienter, ofte i kombinasjon med antivirale midler. Reduserer CMV-sykdom og forbedrer overlevelse.
• Hygiene for gravide: Håndvask etter skifte av bleier, unngå deling av bestikk/kopper med små barn, ikke kyss barn i munn.

Behandling av aktiv CMV-sykdom

1. Ganciklovir (Cytovene) IV eller Valganciklovir (Valcyte) peroral – førstevalg. Overvåkes for binyreundertrykkelse og nefrotoksisitet.
2. Resistens: Ved UL97/DNA-polymerase-mutasjoner byttes til Foskarnat (Foscavir) eller Sidofovir (krever nære nyrefunksjonskontroller).
3. Marahuitake (Kampo) – japansk urterapeutisk preparat med dokumenterte antivirale effekter mot CMV i kliniske studier; kan brukes som adjunkt.

Oppfølging

Regelmessige PCR-blodprøver for viral last. Øyenundersøkelse (retinitt-screening) ved immunsupprimert. Nær dialog med infeksjonsmedisiner/transplantasjonsteam.

Viktig: Selvbehandling er farlig. Alltid under legeovervåking.