Behandling av angina pectoris: Symptomer, medisiner og livsstilsendringer

Hva er angina pectoris?

Angina pectoris, ofte bare kalt angina, er brystsmerter som oppstår når hjertemuskelen ikke får tilstrekkelig ilt. Smerten føles typisk som et press, klemme eller tyngde i brystet, og kan stråle ut til armer, nakke, rygg eller kjever. Angina er vanligvis et symptom på koronær hjertesykdom, hvor blodårene til hjertet er forsnødde på grunn av plakkoppbygging (aterosklerose).

Førstehjelp ved akutt anginaanfall

Ved et plutselig anfall er det viktig å:

• Sette seg ned og hvile umiddelbart – fysisk aktivitet øker hiertets iltbehov.
• Puste rolig og dypt.
• Bruke nitroglyserin undertung (spray eller tablett) hvis dette er foreskrevet. Virker innen få minutter.

Hvis smerten ikke går over innen 5–10 minutter etter nitroglyserin, eller hvis den forverres, ring 113 (akuttmedisinsk sentral).

Medikamentell behandling

Akutt behandling

Nitroglyserin (undertung) er standard ved akutte anfall. Den utvider blodårene og reduserer hiertets arbeid.

Forebyggende (langsiktig) behandling

• Betablokkere – senker hjertefrekvens og blodtrykk, reduserer iltbehovet.
• Kalsiumantagonister – utvider koronære årer og reduserer hiertets pumparbeid.
• Langvarig nitrat (plaster, kapsler) – brukes ved hyppige anfall.
• Statiner – senker kolesterol og stabiliserer plakk.
• Acetylsalicylsyre (lav dose) – reduserer risiko for blodpropper.

Livsstilsendringer – hjørnesteinen i behandling

• Røykeslutt – mest effektive enkelt tiltak.
• Kosthold – middelhavskost (mye grønnsaker, frukt, fisk, fullkorn, olivenolje), lavt i mettet fett og salt.
• Fysisk aktivitet – jevnlig, moderat aktivitet (f.eks. rask gåtur 30 min, 5 dager i uka) etter legegodkjenning.
• Vektreduksjon ved overvekt.
• Stressmestring – avspenningsteknikker, mindfulness, god søvn.
• Alkohol – i moderasjon (maks 1 enhet/dag for kvinner, 2 for menn).

Invasive procedurer

Ved symptomer som ikke kontrolleres med medisiner, eller ved høyt risiko:

• PCI (perkutankoronær intervension) / ballongutvidelse med stent – åpner forsnødde årer.
• Bypasskirurgi (CABG) – ved utbredt sykdom eller flere forsnødninger.

Etter prosedyre er livsstilsendringer og medikamenter like viktige for å forhindre ny forsnødning.

Nye og eksperimentelle behandlinger

• EECP (Enhanced External Counterpulsation) – luftmansjetter på beina som pumper blod mot hjertet i takt med hjerterytmet. Kan stimulere ny kargang (kollateraler). Brukes ved refraktær angina.
• Gen-terapi / vekstfaktorer – forsøker å stimulere ny blodkardannelse (angiogenese). fortsatt eksperimentelt.
• Akupunktur – kan gi symptomlindring hos enkelte, men bevisgrunnlag er svak.

Når skal du søke lege?

• Nyopptrådt brystsmerter ved anstrengelse.
• Kjente angina som endrer mønster (hyppigere, lenger varighet, lavere terskel, opptrer i hvile).
• Smerter som ikke går over med hvile/nitroglyserin – ring 113.

Denne artikkelen er til informasjon og erstatter ikke legeundersøkelse. Ved hjerteklager: kontakt din fastlege eller akuttmottak.