Prostatakreft – årsaksforståelse, risikofaktorer og behandlingsoversikt

Prostatakreft er tredje kreftdødsårsak hos menn. Alder, hormoner, arv og miljø spiller inn. Ingen enkelt årsak, men klare mønstre.

Kjente risikofaktorer

Alder: Sjeldent <40 år. 50–80 % av menn >80 år har mikroskopisk kreft (ofte uklinisk). Dødelighet stiger markant >75 år.
Testosteron: Driver normal prostatavekst – og kreftceller. Behandling (ADT) senker testosteron for å bremse vekst.
Arv/genetikk: Far/bror med sykdom -> 2–3 x risiko. Afroamerikanere høyest incidens. Gener (HPC1, HPC2, HPCX, BRCA2) under forskning.
Kosthold: Høy animaliskt fett (mettet) -> økt risiko. Tomater (lykopen), grønnsaker, bær, fisk -> beskyttende.
Røyking: Øker aggressivitet og dødelighet.
Kjemikaler (yrke): Kadmium, gummiindustri, pesticider.

Aktiv overvåking (active surveillance): Lavrisiko (liten tumor, lav Gleason, lav PSA) – jevne PSA, MR, biopsi. Unngår overtreatment.
Kirurgi (radikal prostatektomi): Ofte robotassistert. Kurativt ved lokalisert kreft.
Stråleterapi: Ekstern (EBRT) eller brakterapi (frø). Like god kurativ effekt som kirurgi ved utvalgte.
Hormonbehandling (ADT): Ved utbredt/recidivert. Kombineres ofte med stråle.
Kjemoterapi (docetaxel, cabazitaxel): Kastrasjonsresistent metastasert kreft.
Nye midler: Abirateron, enzalutamid, PARP-hæmmere (ved BRCA-mutasjon).

PSA-prøve + rektal undersøkelse fra 50 år (45 ved arv/afroamerikaner). Diskuter fordele/ulemper med lege – overdiagnostikk finnes.

Prostatakreft er ofte saktvoksende. Kunnskap og dialog med urolog gir best beslutning for deg.