Prostatakreft: Viktige fakta, symptomer, diagnostikk og forebygging

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn (hudkreft unntatt) og en betydelig dødsårsak. Tidlig oppdagelse gir gode overlevelsestall, men overdiagnostikk og overbehandling er reelle bekymringer. Kunnskap er makt.

Hva er prostatakjertelen?

• Kun hos menn. Størrelse som en valnøtt hos unge menn, vokser med alderen (BPH - godartet forstoring).
• Ligger under blæren, omringer urinrøret.
• Produserer væske som nærer og transporterer sædceller (del av sædvæske).
• Styres av mannlige hormoner (testosteron, DHT).

Krefttyper

• Adenokarsinom (95-99%): Oppstår i kjertelceller (som producerer væske). Ofte multi-fokalt.
• Sjeldene typer: Sarkom, småsellekreft, nevroendokrin tumør, overgangscellkarsinom. Behandles annerledes.

Symptomer (ofte fraværende tidlig)

Tidlig stadie: Ofte *ingen* symptomer.

Avansert lokal svulst / BPH-symptomer:

• Vanskeligheter med å starte urinering.
• Svak stråle, dryppende etterpå.
• Hyppig urinering, spesielt natt (nykturi).
• Følelse av ikke-tømming.
• Blod i urin (hematuri) eller sæd (hematospermi).
• Smerter i bækken, rygg, hofter.

Metastaser (ofte til bein, lymfekjertler):

• Beinsmerter (rygg, hofter, ribben).
• Nevrologiske symptomer (ryggmargs kompresjon: svakt, sensorisk tap, urin/avføring inkontinens).
• Erektil dysfunksjon.
• Uforklart vektfall, tretthet, anemi.

Diagnostikk – verktøyene og deres begrensninger

1. PSA (Prostataspesifikt Antigen): Protein fra prostata. Økende ved kreft, *men også ved BPH, prostatitt, sykling, samleie, undersøkelse*. Ikke spesifikt nok alene. Brukes i kombinasjon.
2. Digital rektal undersøkelse (DRE): Lege føler prostata via endetarmen. Kan tastes hardhet, ujevnhet, forstoring. Subjektiv, operatøravhengig.
3. mpMRI (multiparametrisk MR): Gullstandard for bildebasert risikostratifisering (PI-RADS score 1-5). Viser mistenkelige områder, guider biopsi.
4. Prostatabiopsi: Eneste måte å *diagnostisere* kreft på. Ultralydstyrt (transrektalt eller transperinealt). Tar prover fra mistenkelige områder (MRI-gitt) + systematiskt. Risiko: Infeksjon (1-2%), blødning, smertelig.
5. Gleason Score / ISUP Grade Group: Patologens vurdering av hvor aggressive kreftcellene ser ut (3+3=6 lav risiko → 5+5=10 høyest risiko). Avgjørende for behandlingsvalg.

Stadiere (forenklet)

• Lokalisert (T1-T2): Inne i prostata.
• Lokalt avansert (T3-T4): Vokst ut gjennom kapselen, til vesikler, blære, sfinkter.
• Metastatisk (N1/M1): Sprett til lymfekjertler (N1) eller fjernorganer/bein (M1).

Behandlingsvalg – individuelt skreddersydd

Besluttes av MDT (multidisiplinært team) basert på: Alder, komorbiditet, livsforsventning, krefttype/grad/stadie, PSA, pasientens preferanser.

Forebygging – hva vet vi?

Eksakt årsak ukjent, men risikofaktorer er kjent:

• Ikke-påvirkelige: Alder (størst risiko >50), etnisitet (afrikansk arv høyest risiko), familiehistorie (far/bror = 2-3x risiko), gener (BRCA1/2, HOXB13).
• Påvirkelige (livsstil):
  • Vekt: Fedme øker risiko for *aggressiv* prostatakreft.
  • Kost: Mye grønnsaker (blomkål, brokkoli, tomat/lykopen), bær, fullkorn, fisk. Lite rødt/behandlet kjøtt, fettig meieri.
  • Fysisk aktivitet: Regelmessig (150 min moderat/uke) → lavere risiko, bedre overlevelse ved diagnose.
  • Røyking: Øker dødelighet *etter* diagnose, kanskje agressivitet.
  • Kalsium / meieri: *Høyt* inntak (>2000 mg/dag) *kan* øke risiko (kontroversielt, men forsiktighet anbefales).
  • Vasektomi: Svak økning av risiko (kontroversielt).
  • STI / prostatitt: Kronisk inflammasjon kan øke risiko.

Screening – en personlig beslutning

I Norge er det *ingen* nasjonalt screeningprogram for prostatakreft (i motsetning til bryst/livmorhals/tykktarm). Årsak: Usikkerhet om om fordelene (livredd) overveier skadene (overdiagnostikk, overbehandling, bivirkninger) på populasjonsnivå.

Menn 50-69 år (eller 45 år ved høy risiko: familiehistorie, afrikansk arv) bør ha en individuell samtale med fastlegen sin om PSA-testing. Fordele: Tidlig oppdagelse av aggressiv kreft. Ulemper: Finner mange lavrisiko-krefter som aldri ville skadet (overdiagnostikk), unødvendige biopsi/behandling, angst. En informert, felles beslutning er idealet.

Prostatakreft er ofte en "sjelden" kreft – mange menn *har* den, men få *dør* av den. Nøkkelen er å skille de som trenger behandling fra de som kan overvåkes. Kunnskap, dialog med lege, og livsstilsvalg er dine beste verktøy.